«Den digitale omstillingen etter koronakrisen»
Som følge av korona ble hverdagen for alle landets studenter endret radikalt over natten, skriver Sondre Lie.
Fra klare rutiner for studering og undervisning på studiestedet til usikkerhet og en heldigital undervisningsform fra hjemmet. Hvordan har det fungert?
Situasjonen er ekstraordinær, ingen kunne forutse en nasjonal krise som denne. Det er likevel viktig at vi stiller de kritiske spørsmålene og lærer av situasjonen.
En oppsummering er på sin plass, slik professorene Malcolm Langford og Elisabeth Gording Stang gjør godt i Aftenposten. Hva har lykkes, burde studiestedene vært bedre forberedt og hva kan vi lære av situasjonen?
Ulike oppfatninger
Siden 12. mars har all undervisning for jusstudenter på samtlige studiesteder foregått over nett. Undervisere har vært velvillige til å finne alternative løsninger for undervisning og svart på faglige spørsmål digitalt.
CELL (Centre for Experiential Legal Learning) har nylig gjort en undersøkelse for å kartlegge jusstudentenes læringsutbytte i den nye digitale tiden korona har påtvunget oss.
Av de 175 studentene som svarte rapporterte 60 prosent at de fikk det samme eller bedre læringsutbytte fra digital undervisning sammenlignet med ordinær undervisning. Men studentene rapporterte også om digitale glipp som at undervisere «mutet» seg selv eller ved et uhell kastet ut studenter av digitale klasserom.
Undervisere som ble spurt om læringsutbytte var imidlertid mer usikre. De pekte blant annet på at manglende fysisk kontakt og trygghet til å delta antageligvis preget læringsutbyttet.
Savner en beredskapsplan
Videre ble det blant to tredjedeler av jusstudentene rapportert at studiesituasjonen var dårlig og at mange har dårlig nettforbindelse, manglende arbeidsplass hjemme, dårlig teknisk verktøy, eller omsorg for barn, utfordringer med egen sykdom eller psykiske belastninger som følge av situasjonen.
Funnene trekker i retning av at fakultetene har tilpasset godt etter forholdene på kort varsel, men at sektoren var dårlig forberedt på en situasjon som dette og at undervisning og andre tiltak for å bedre læringsutbytte antagelig kunne vært gjort bedre.
Juristforbundet – Student mener derfor at det burde foretas en grundig undersøkelse og gjennomgang av de tiltak som er gjort. Vi er også enig i Langford og Gording Stang når de etterlyser en helhetlig beredskapsplan for sektoren basert på de erfaringer som er gjort i forbindelse med krisen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.