«Hva med studentene som snart er ferdigutdannet og skal starte i full jobb?»
Juristforbundets studentseksjon etterlyser tiltak som dekker denne gruppen arbeidstakere, skriver leder Sondre Lie.
Det har vært stort fokus på studenter som har mistet ekstrainntekten sin som følge av koronakrisen. Men hva med studentene som snart er ferdigutdannet og skal starte i full jobb?
Et av kravene for å få dagpenger ved permittering, er at du har hatt en inntekt fra lønnet arbeid på minst 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) de siste 12 månedene, eller minst 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i løpet av de 36 siste månedene.
Beløpet tilsvarer ca. kr. 75 000 det siste året eller ca. kr. 225 000 de siste tre årene.
Kravet gjør at nyutdannede studenter som allerede har fått jobb, men på grunn av koronakrisen får utsatt oppstart eller blir permittert før de har startet, havner i en mellomstilling som ikke er dekket av noen tiltak.
De blir verken dekket av tiltak for studenter eller for permitterte med mindre de har hatt deltidsjobb og har tjent en sum som er forholdsvis høy for en fulltids jusstudent.
Denne gruppen har hatt en forventing om arbeidsinntekt og har i likhet med alle andre utgifter til husleie, strøm, mat og annet. Forskjellen er at de verken får studielån eller dagpenger.
Situasjonen er ekstraordinær, og ingen kunne forutse at vi skulle havne i denne krisen på forhånd. Det er heller ingen som vet hvor lenge den vil vare og hvilke økonomiske konsekvenser den vil få, verken for bedrifter eller privatpersoner.
Juristforbundets studentseksjon etterlyser tiltak som dekker denne gruppen arbeidstakere.
I dag er kravet til inntekt for å ha rett til dagpenger absolutt. Som følge av situasjonen vi er i, burde det være rom for å gjøre unntak som innebærer at også denne gruppen får rett til dagpenger.
Heldigvis kan medlemmer av Juristforbundet som opplever at arbeidsgiver trekker seg fra en inngått arbeidsavtale eller blir sagt opp kort tid etter oppstart, kontakte Juristforbundets advokatkontor for gratis, juridisk bistand.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.