Tromsø har de mest fornøyde jusstudentene
NOKUT kom i går med sitt årlige Studiebarometer. Oslo-studentene er minst fornøyd med tilbakemeldinger og veiledning fra de faglig ansatte.
Studiebarometeret fra NOKUT spør hvert år studenter ved landets universiteter og høyskoler om hvor fornøyde de er med sitt studie.
Samlet sett er jusstudentene blant de mest fornøyde med 4,3 poeng av 5 mulige. Politistudentene er landets mest fornøyde med hele 4,7 poeng. I bunnen finner vi studentene som studerer til grunnskolelærer, med 3,8 poeng.
Når man ser nærmere på de tre femårige studiene i rettsvitenskap ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim er det studentene i nord som ser ut til å være aller mest fornøyd med studiet.
Oslo-studentene oppgir for eksempel betydelig lavere score enn de i Tromsø i kategoriene undervisning, tilbakemeldinger, forventninger og læringsmiljø.
Best læringsmiljø i nord
Tromsø-studentene har altså jevnt over uttrykt større tilfredshet enn både Bergen-, og Oslo-studentene. Når det gjelder undervisningen gir for eksempel studentene i nord en score på 4,1 av 5 mulige, mens Bergen-studentene og Oslo-studentene gir henholdsvis 3,8 og 3,5 poeng.
I hovedstaden ser jusstudentene ut til å være mest misfornøyd med tilbakemeldinger og veiledning fra faglige ansatte. Her gir de en score på 2,8.
I kategorien “læringsmiljø” er det spesielt stort gap mellom studentene i nord, som gir scoren 4, og studentene i Oslo, som gir scoren 3,2.
Når man kikker nærmere på de ulike underkategoriene er det spesielt Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet og Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid som skiller de to. Mens Tromsø-studentene gir scoren 4 på begge, gir UiO-studentene henholdsvis poengscorene 2,8 og 2,5.
I kategorien Informasjon, administrasjon og faglig sammenheng er det jusstudentene i Bergen som er mest fornøyd.
Helthetsvurdering
Når studentene blir bedt om å vurdere overordnet tilfredshet med studieprogrammet er det altså Tromsøstudentene som er est fornøyd (4,5 av 5 poeng), deretter jusstudentene i Bergen med 4,3 poeng og til slutt UiO-studentene med 4 poeng.
Det er også Tromsø som har den høyeste svarprosenten på undersøkelsen med 57 prosent. I Bergen har 38,4 prosent av jusstudentene svart, mens i Oslo har 30,6 prosent svart.
- Studentene blir hørt
Sofie Rosvoll er leder for Juristforbundet Student og studerer selv i Tromsø. Hun er ikke overrasket ovar at jusstudentene i nord er de mest fornøyde.
- Tromsø har gjort det bra mange år på rad. Jeg tror det handler mye om at studentene får mulighet til å bli hørt og kan komme med innspill dersom det er ting som ikke fungerer eller som de ønsker å endre på, sier hun.
Rosvoll opplever at det er et godt samarbeid mellom fakultetsledelsen og studentforeningene og også mellom de forskjellige studentforeningene.
- Ledelsen er veldig synlig og tilstede når studentene trenger dem, sier hun.
Det at det er færre jusstudenter i Tromsø og at man kommer veldig tett på hverandre kan også bidra til at studentene er så fornøyde, tror Rosvoll.
- Tromsø er et supert sted å studere juss, men når det er sagt så opplever jeg at de jeg snakker med fra Oslo og bergen også er godt fornøyde, sier studentlederen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.