Riksrevisjonen: - Kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse at domstolene bruker for lang tid
La frem ny rapport om landets domstoler.
Riksrevisjonen la tirsdag frem en ny rapport om domstolene i Norge hvor de vurderer funnene som “svært alvorlig”.
Rapporten viser at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker og dermed bryter lovpålagte frister, både i straffesaker og tvistesaker.
Riksrevisjonen skriver at de mener dette kan gå ut over “rettssikkerhet, liv og helse”.
– At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Hovedfunnene
Riksrevisjonenen trekker frem disse hovedfunnene i undersøkelsen:
- En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid
- Frister i straffeprosessloven og tvisteloven overholdes ikke
- Tingrettene kan bli mer effektive
- Lovenes virkemidler brukes ulikt
- Eksterne faktorer påvirker saksbehandlingstiden og effektiviteten
- Det er svakheter i oppfølgningen av domstolene
- Må bli bedre
Riksrevisjonens undersøkelse viser at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker. I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.
− Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister før behandlingen av deres sak starter. Dette er spesielt sårbare grupper, så her må domstolene bli bedre, sier Foss.
Undersøkelsen viser at det er særlig de mindre tingrettene som kan bli mer effektive. Riksrevisjonen påpeker at de mottar færre saker per ansatt, har en større andel dommerfullmektiger og har færre muligheter til å organisere arbeidet.
Riksrevisjonen mener tingrettene i 2018 kunne behandlet åtte prosent flere saker.
− Det er flere veier til økt effektivitet i tingrettene. Dommerressursene kan for eksempel brukes mer fleksibelt. Vi anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen vurderer dette, sier Foss.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.