Revisjonsjuristene: - Viktig at vi selv etterlever regelverket som vi ofte påpeker at andre ikke følger
«Hvordan brukes pengene Stortinget har bevilget? Er statlige regnskap korrekte? Jobber statsforvaltningen i tråd med lover og regler? Gjennomføres det Stortinget har bestemt på en effektiv måte?»
Dette er spørsmål som opptar de rundt 450 ansatte i Riksrevisjonen som jobber med å undersøke hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
- Riksrevisjonen feiret i 2016 sitt 200-årsjubileum. Vi er Stortingets eldste og største kontrollorgan og er slik en del av maktfordelingsprinsippet. Vi sitter midt i smørøyet. Det er nok mange som ikke forstår posisjonen vår, sier Elke Matheis.
Hun er en av juristene i stabsseksjonen, som gir råd til ledelsen og avdelingene innen juss, kommunikasjon og virksomhetsstyring.
Vi møter henne i Riksrevisjonens lokaler i Oslo sentrum sammen med kollegaene Fredrik M. Wold, Mette Offstad, Kari Haugen og Tor Digranes. Wold sitter for øvrig også som styremedlem i Norges Juristforbund Stat.
Selskapskontroll
Fredrik M. Wold og Mette Offstad jobber i selskapskontrollen, med Kari Haugen som leder.
Det største juridiske miljøet i Riksrevisjonen er i denne selskapskontrollseksjonen, der mer enn halvparten av de ansatte er jurister.
- Selskapene ivaretar flere samfunnskritiske oppgaver og utgjør en betydelig del av landets verdiskaping. Når staten eier en tredjedel av verdiene på Oslo Børs og om lag 300.000 mennesker jobber i statseide selskaper, er selskapskontroll viktig sier Wold.
Statens direkte eierskap var i 2017 på 844 milliarder og totale driftsinntekter på 1276 milliarder kroner.
Medieomtale og innsynsbegjæringer
Riksrevisjonen har i oppgave å kontrollere regjeringen, statlige selskaper og statsforvaltningen. Revisjonsrapportene som overleveres til Stortinget, er offentlig tilgjengelige.
Som kontrollorgan for Stortinget er det ofte stor interesse for hva Riksrevisjonen driver med.
Matheis og kollegaene forteller at det naturlig nok kan være tidkrevende, men at dette også gjør jobben mer spennende og aktuell.
- Riksrevisjonen har fått en tydeligere rolle de siste ti årene. Det har vært mange store saker og mer medieomtale, sier Wold, og trekker frem noen eksempler:
- Byggeprosjektet på Stortinget, objektsikringssaken, godtgjørelse til styret og daglig leder i statlige selskaper, pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader i selskaper med statlig eierandel, forvaltning av våpeninstruksen, beslag i politiet og flere saker som gjelder barnevern, NAV og helsesektoren. Det blir fort politikk av sakene vi ser på.
Selskapskontrollen kontrollerer forvaltningen av det statlige eierskapet i tolv departementer fordelt på omlag 120 statlige selskap og konsern. Medarbeiderne har hektiske dager og fyller hverdagen med en kombinasjon av årlige kontroll og forvaltningsrevisjoner.
- En særlig hjemmel i Lov om Riksrevisjonen gir oss tilgang til all informasjon vi trenger for revisjonen. Det er ganske unikt å jobbe på denne måten, sier Mette Offstad fra selskapskontrollen.
Åpenhet
Elke Matheis, som den senere tiden har jobbet mye med hvordan den nye sikkerhetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen, praktisering av GDPR og bistand til ledelsen og revisjonsavdelingene i konkrete revisjoner, forteller at de også ofte får innsynsbegjæringer.
- Riksrevisjonen skal være en åpen organisasjon, men samtidig har vi noen særskilte hensyn å ta. Så lenge en undersøkelse pågår har vi ikke lov til å gi innsyn, og informanter som er lovet anonymitet skal føle seg trygge på at vi holder det vi lover. Her har vi jurister en viktig rolle, sier hun, og fortsetter:
- I denne jobben må vi ellers ha et pragmatisk forhold til jussen, men vi må også kunne sette ned foten. Det er viktig at vi selv etterlever regelverket som vi gjennom revisjonen ofte påpeker at andre ikke følger.
Juridiske problemstillinger
Samfunnsoppdraget til Riksrevisjonen er grunnlovsfestet, og de ansatte jobber blant annet etter Lov om Riksrevisjonen og Instruks om Riksrevisjonens virksomhet. Riksrevisjonen skal være uavhengig og selvstendig, og sikre åpenhet.
«Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres» heter det i lov om Riksrevisjonen.
Stortinget kan imidlertid pålegge Riksrevisjonen å gjennomføre revisjoner på områder de er særlig opptatt av.
- Det er en stor bredde og variasjon i oppgavene, og det stiller både krav til faglighet og selvstendighet i arbeidet. Våre kontroller ser på ulike perspektiver, som etterlevelse av lover og regler, ivaretakelse av samfunnsoppgaver og sektorpolitiske mål, samt effektiv og økonomisk forsvarlig drift. I selskapskontrollen er det flere juridiske interessante problemstillinger innen blant annet selskapsrett, konkurranserett, børs- og verdipapirrett og anskaffelser, sier Kari Haugen.
Haugen, som har vært leder i Riksrevisjonen siden 2004, forteller at de sjelden har dødtid, og at siste innspurt før sommeren i juni er ekstra hektisk. Når høsten kommer og rapporter skal leveres til Stortinget blir det mye jobb igjen.
- I tillegg til rapportene mottar vi ekstremt mange tips. Vi må hele veien gjøre en vurdering og bestemme hva vi ønsker å se på, sier hun.
Vil ha flere jurister
Juristene forteller at de må kunne jobbe selvstendig og fort får mye ansvar i jobbene sine. De beskriver det tverrfaglige miljøet som godt og jobben som spennende og lærerik. Av de 450 ansatte er det per i dag i underkant av 30 jurister.
Tor Digranes, som leder den ene av de tre regnskapsrevisjonsavdelingene, har kun fire jurister i en avdeling på omtrent 70 ansatte. Han ønsker seg flere.
I avdelingen jobber de med finansiell bekreftelse av regnskap og etterlevelse av regelverk. Dette handler for eksempel om områder som merverdiavgift, ulike lover som regulerer virksomhetenes primærvirksomhet og mer detaljert regelverk som økonomiregelverket i staten.
- Vi har Finansdepartementet i porteføljen og det er viktig å ha god dialog med departementet, som sammen med Direktoratet for Økonomiforvaltning (DFØ), er regelverksforvalter for statlig virksomhet. Vi jobber i grensen mellom jus og revisjon, og kunne hatt flere jurister på avdelingen, sier han.
«Jurister gode revisorer»
Selv kom Digranes til Riksrevisjonen fra Finansdepartementet i 1993, og forteller at det var flere jurister i Riksrevisjonen den gangen.
- Vi trenger medarbeidere med godt juridisk skjønn. Det er store krav til jobben vi gjør, og juristene her har mulighet til å gjøre spennende juridiske oppgaver som ikke bare går ut på å fintolke paragrafer, sier han.
Fredrik M. Wold mener «jurister ofte er gode revisorer», og mener styrken til de som har juristutdannelsen er juridisk metode og at de kan skrive godt og presist og bygge opp et resonnement.
- I Riksrevisjonen gjør vi en viktig jobb, og vi må synliggjøre behovet for juridisk kompetanse på flere nivå, sier han.
- Riksrevisjonen har også oppgaver internasjonalt i og med at kontrollen av det statlige eierskapet i selskaper også omfatter eierskap i utlandet via datterselskaper. Riksrevisjonen har også revisjon av enkelte internasjonale organisasjoner, bistandsarbeid og arbeid med internasjonale standarder for revisjon. Her kan også juristene engasjere seg.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.