– ABE-reformen har bidratt til færre statsansatte
– Vi treffer på vårt mål om avbyråkratisering, sier Monica Mæland.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) presenterte i går statistikk som viser at antall ansatte i staten er på vei ned.
– ABE-reformen har bidratt til at vi har 5.000 færre statsansatte i 2017 enn året før, sier Mæland til NTB.
I 2016 var det 170.435 ansatte i staten, mens antallet året etter var redusert til 164.941.
– Vi er ikke ferdige
– Jeg mener disse tallene viser at vi treffer på vårt mål om avbyråkratisering, effektivisering. Men vi er ikke ferdige. Statsforvaltningen er stor i Norge, og vi må hele tiden tenke gjennom hvordan vi tar i bruk fellesløsninger og ny teknologi, sier kommunal- og moderniseringsministeren til NTB.
Hovedtyngden av ansatte ligger i statsforvaltningen, der antall ansatte var 167.188 i 2016 og 161.711 året etter.
Justert for omorganiseringer der stillinger flyttes ut av statsforvaltningen, var det imidlertid en økning i antall ansatte på 889, eller 0,5 prosent.
Statsforvaltningen omfatter stillinger ved Statsministerens kontor og i departementene og deres underliggende etater.
Sju av ti ansatte i statsforvaltningen har arbeidssted utenfor Oslo, ifølge tallene NTB referer til.
Politiet økte
I sentralforvaltningen var det 22.627 ansatte i 2016, mens det var 22.181 året etter.
I det ytre apparatet, det vil si det som ikke ligger i sentralforvaltningen, var tallet 144.561 ansatte i 2016, redusert til 139.530 året etter.
Den virksomheten som hadde størst økning i antall ansatte i sentralforvaltningen, var Direktoratet for e-helse med 37 ansatte. Den største nedgangen i antall ansatte i perioden fant sted i Utlendingsdirektoratet med en reduksjon på 124.
I det ytre apparatet var den største økningen i politi- og lensmannsetaten med 375 personer og i Barne-, ungdoms- og familieetaten med 88.
Domstolene
ABE-reformen har fått mye oppmerksomhet i domstolene og en rapport Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført for Parat peker på flere forhold som gir grunn til bekymring for domstolene.
Det er ikke gitt at domstolene bør defineres på lik linje med alle andre statlige virksomheter, heter det i rapporten.
Rapporten viser til at innsparingene i domstolene som kreves i ABE-reformen hovedsakelig må gjøres gjennom nedbemanninger/lønnskostnader.
”Lønnskostnadene til høyesterett, tingrettene og Domstoladministrasjonen utgjorde 69 prosent av deres samlede bevilgninger i 2017. En stor del av domstolenes oppgaver bestemmes av lover og regler. Domstolenes reelle mulighet til å redusere bemanningen er derfor svært begrenset så lenge tjenestene videreføres, saksbehandlingstiden skal opprettholdes samt at domstolstrukturen og produktiviteten ikke endres”, oppsummeres det i rapporten
Bedt om analyse
Tilstrekkelige ressurser, og god utnyttelse av disse, trekkes fram som en hovedutfordring for å opprettholde kvaliteten i de lovpålagte oppgavene. Ifølge rapporten er det også mye som peker i retning av at effektiviseringsgevinstene fra ABE-reformen og den pågående digitale satsingen forskutteres.
”ABE-reformen gjelder domstolene på lik linje med alle andre statlige virksomheter. Det er derimot ikke gitt at domstolene bør defineres på lik linje med alle andre statlige virksomheter”, heter det i rapporten.
I en kommentar til undersøkelsen fra Samfunnsøkonomisk analyse, sier Justisdepartementet til Juristen at de har bedt DA om en analyse av driftsituasjonen i domstolene, men at det er mange forhold som påvirker domstolenes mulighet for effektiv ressursutnyttelse - ikke minst domstolstruktur.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.