– Dette er ikke flytting av arbeidsplasser - her leker statsråden med ord
Regjeringen må slutte å snakke om flytting, og håndtere det som det det er; at mange i realiteten opplever å få en oppsigelse, sier leder av Juristforbundet-Stat.
– Mange er frustrert og lei seg her nå, fortalte juridisk seniorrådgiver Miriam Karlsen i Forbrukertilsynet til Juristen etter at det i januar ble kjent at Forbrukertilsynet flyttes fra Oslo til Grenlandsområdet.
Endringer i «forbrukerapparatet» innebærer at rundt 40-50 stillinger flyttes ut av Oslo. I Forbrukertilsynet arbeider det totalt 27 jurister.
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sier til Juristen at det viser en manglende respekt for de ansatte å kalle en slik flytting av arbeidsplasser noe annet enn nedleggelse.
– I realiteten er dette en nedleggelse av arbeidsplasser i Oslo, og så oppretter regjeringen nye arbeidsplasser andre steder i landet. Her må regjeringen slutte å snakke om flytting, og håndtere det som det det er; at mange i realiteten opplever å få en oppsigelse, sier han.
– Veldig få velger å flytte med når arbeidsplassene legges ned og opprettes et annet sted. Det har vi sett stort sett alle steder vi har vært involvert de senere årene. Som for eksempel i Landbruksdirektoratet og Likestillingsnemda, sier han.
– Ansatte med partner eller ektefelle i en annen jobb, med barn på skole eller i barnehage, ønsker ikke og kan ofte ikke rive opp hele familien med roten fordi en statsråd har fått noen nye ideer.
Ønsker arbeidsplasser over hele landet
Bromander understreker at han er for å ta hele landet i bruk når det etableres statlige arbeidsplasser.
– Det er bra med flere juristarbeidsplasser over hele landet. Jeg er veldig glad for at vi skaper flere av dem og det er positivt at juristmiljøer på mindre steder styrkes. Men vi er skeptiske til nedleggelse av arbeidsplasser hvor våre medlemmer er ansatt.
Forbrukerminister Linda Hofstad Helleland uttaler i en pressemelding at hun vil legge til rette for en best mulig prosess overfor de ansatte.
– De vil bli godt ivaretatt i tråd med de reglene som gjelder for omstilling i staten, sier Helleland.
JF-Stat leder Sverre Bromanders erfaring fra slike prosesser i staten er at det ofte er lite kunnskap om regelverket og at prosessene ofte er dårlige og lukkede.
– Det er dessverre min erfaring at mange statlige arbeidsgivere håndterer omstillingsprosesser til dels svært dårlig. Det er gode bestemmelser og veiledere for å ivareta de ansatte som er forhandlet frem i rolige tider. Men disse skyves ofte til side når omstillingsarbeidet begynner, sier han.
Sluttavtaler og omstillingsmidler
Han mener det må gjøres mer fra både regjering og statsråder for at statlige arbeidsgivere skal være gode ledere i omstillingsprosesser.
– Politikerne tror tydeligvis at det kan gjøres uten at det koster. Det blir ikke gode eller vellykkede reformer når arbeidsgiverne står igjen med knappe budsjetter og lite omstillingsmidler.
– I tillegg har ofte statlige arbeidsgivere i disse omstillingene frekkhetens nådegave når de forsøker å fremstå som rause for at de ikke følger opp spørsmål om flytteplikt, sier han.
Vellykkede omstillinger krever at de ansattes situasjon tas på alvor, sier Bromander.
– Og det er å behandle dette som oppsigelser for de ansatte som i realiteten opplever det slik. Det må tilbys gode sluttavtaler og sørges for tilstrekkelig med omstillingsmidler. Nøkkelen til gode reformer er de ansatte og at de støtter oppunder omstillingen.
Ser likhetstrekk
Sverre Bromander har, som tidligere leder av Politijuristene, erfaring fra politireformen. Han ser flere fellestrekk i store statlige omstillingsprosesser.
– De ansatte blir ikke godt nok ivaretatt. For eksempel kjempet arbeidsgiver med nebb og klør mot lønnsutjevning mellom sammenslåtte politidistrikt. De ser en mulighet til å spare noen få kroner, og ikke at en utjevning kunne samlet ulike kulturer og gitt de ansatte tro på reformen og en opplevelse av å bli ivaretatt.
– Arbeidsgiver har nok spart inn noen kroner, men samtidig satt hele reformen i fare med den type personalbehandling. En vellykket reform krever oppslutning fra de som står i det til daglig.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.