- Jusstudentene risikerer oftere å miste studieretten fordi de har brukt opp antall eksamensforsøk
Marianne Høva Rustberggard er studentombud ved UiO. Hun får forholdvis få henvendelser fra jusstudentene.
Da hun startet i jobben ved Universitetet i Oslo for snart seks år siden var hun landets aller første studentombud. Marianne Høva Rustberggard var opptatt av at hun måtte si fra hvis hun oppfattet stillingen som overflødig, men merket fort at behovet var stort og føler jobben gir god mening.
- Universitetet i Oslo er et sted med veldig mange mennesker og feil vil skje. Vi må heller måles utfra hvordan vi håndterer feilene som skjer enn å tro at vi kan unngå feil i det hele tatt, sier hun.
Rustberggard startet i jobben i 2013 – ett år etter at hun selv fullførte sin master i rettsvitenskap samme sted. Selv var hun en engasjert jusstudent, og kan gjennom møter med studenter ofte få tilbakeblikk til sin egen studietid.
- Jeg kan kjenne med litt igjen i følelsen av å være låst i et hierarki, sier hun.
Varierte saker
På pulten havner ofte varierte og forskjellige saker. Det kan være studenter som står i fare for å miste studieretten sin på grunn av fusk eller oppbrukte eksamensforsøk, problemer med veilederrelasjonen, konflikter med ansatte eller studenter, tilrettelegging på grunn av funksjonsnedsettelse eller ansvar for barn.
Det er riktignok ikke alle hevendelser til ombudet som ender med en sak, og Rustberggard understreker at det ikke bare er studentens ønske som spiller inn – ombudet må også vurdere om det er noe å ta videre.
- Vi avgjør ikke saker som en dommer, vi representerer ikke som en advokat og vi er ikke psykologer. Vi vektlegger å ha god henvisningskompetanse og viser ofte videre til andre tjenester ved universitetet, forteller hun.
Flere ombud
Det dukker stadig opp nye studentombud rundt om i landet, og i mars ba Stortinget regjeringen lovfeste studentombud for alle.
I dag er 76 prosent av studentmassen dekket av et ombud. De aller fleste ombudene er jurister. Juridisk kompetanse er veldig viktig i en slik stilling, mener Rustberggard.
- Det er ofte man igangsetter en eller annen juridisk prosess etter å ha snakket med oss. Det kan være å klage på et vedtak, søke om dispensasjon eller lignende. I tillegg er en del av jobben å påpeke feil, sier hun.
- Vi får også inn studenter som vurderer å varsle om kritikkverdige forhold. Da er det naturligvis viktig å være et medmenneske og ikke bare være opptatt av regler.
Jusstudentene
Når det gjelder jusstudentene, kan Rustberggard fortelle at hun får forholdsvis få henvendelser fra gruppa. Om det er fordi de kan mye jus selv eller om de ikke kjenner godt nok til tilbudet er hun usikker på.
Fremover skal hun i alle fall en dag annenhver uke sitte på det juridiske fakultetet for å gjøre seg mer synlig for jusstudentene. Til vanlig sitter Rustberggard på Blindern.
- En ting som går litt igjen hos jusstudentene er at de oftere havner i en situasjon hvor de kan miste studieretten fordi de har brukt opp antall eksamensforsøk, forteller hun.
I mange studier har studentene mulighet for å bytte ut et fag med et annet hvis de får dårlig karakter, mens i rettsvitenskap er ikke dette alltid en mulighet da studentene må gjennom en del «faste» fag.
- I tillegg ser vi at jusstudenter ofte tar opp fag flere ganger selv om de har bestått for å få en bedre karakter.
Ombud i nord
Også ved Universitetet i Tromsø var de ganske tidlig ute med studentombud da Torill Varberg startet i jobben i 2015.
Varberg er utdannet jurist ved UiT og forteller at hennes rolle som studentombud har blitt formet og utviklet underveis.
- Til å begynne med praktiserte jeg ordningen veldig vidt, men har snevret mer inn etter hvert. Nå er det slik at de vanskeligste sakene kommer til oss, sier hun.
Hun tror likevel ikke de rundt 16.500 studentene hun er ombud for kjenner godt nok til ordningen.
Leser reglene selv
Selv om Varberg mener jusstudentene i stor grad er veldig like andre studentgrupper, forteller hun at de i større grad er flinke til å lese regler og forskrifter selv.
- Når de kommer til oss er det da ofte litt mer kompliserte ting og færre ordinære problemstillinger, forteller hun.
I likhet med Rustberggard ved UiO snakker Varberg om viktigheten av å ikke bare være opptatt av lover og regler som studentombud.
- Er det for eksempel snakk om en disiplinærsak eller en varslersak trenger ofte studentene noen å snakke med. Kanskje må du ta på deg meklerhatten og være konfliktløsende.
- Men jeg får absolutt brukt jusen mye, og det er viktig at et ombud har juridisk kompetanse – en av hovedoppgavene våre er jo også å løfte frem prinsipielle saker.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.