- Vanskelig å skape godt miljø med så mange jusstudenter
Benedicte Røvik, leder for JSU Bergen, forteller at mange av jusstudentene sliter og føler seg ensomme.
En av fire studenter oppgir at de sliter psykisk, viser en undersøkelse gjennomført av folkehelseinstituttet for tre studentsamskipnader. Resultatene av undersøkelsen hvor over 50.000 studenter hadde deltatt ble presentert i september.
Benedicte Røvik er nyvalgt leder for JSU Bergen, og forteller at også hun opplever at mange av jusstudentene sliter og føler seg ensomme.
- Gjennom kanalen til jusen på Jodel får vi ofte ærlige meninger og uttalelser om livet som jusstudent. Det er overraskende mange som skriver at de ikke har noen å spise lunsj sammen med eller ha kollokvie sammen med, forteller hun.
Her kan du se hele SHoT-undersøkelsen
Stort antall studenter
Det er omtrent 360 studenter i hvert kull ved jusstudiet i Bergen, og Røvik tror det store antallet studenter kan gjøre det ekstra vanskelig for mange å komme inn i et miljø.
- På studier med mindre kull er det enklere å arrangere fellessamlinger og enklere å få oversikt over hvem medstudentene dine er. På jusen blir det derfor mange grupperinger, og hvis du ikke kommer deg inn i en av disse blir det fort til at du blir gående for deg selv, sier hun.
Rørvik forteller om studenter som har kommet til tredje studieår og likevel føler at de ikke har blitt kjent med noen på studiet.
- Mange trekker frem dette med at de ikke har noen å spise lunsj med. Når de ikke har noen å spise med unngår de kanskje å lese på fakultetet. Hvis du i tillegg har flyttet fra hjemstedet ditt og ikke har noen av dine nærmeste i nærheten er det klart at hverdagen kan bli tung da, sier hun.
-Det er ulike grunner til at studentene føler seg ensomme, men for de som føler at de ikke kjenner noen av sine medstudenter kan være fordi de ikke «klikket» med faddergruppen sin eller de senere arbeidsgruppene man blir plassert, sier hun.
Samler i små grupper
Nå vil studentorganisasjonen gjøre en innsats for det psykososiale miljøet på det juridiske fakultetet og lanserer kampanjen #inviterenekstra. Røvik tror mange går ut fra at alle har noen å være sammen med og glemmer å invitere med nye, selv om det ikke.
Hun mener alle kan ha godt av å bli kjent med nye mennesker utenom den faste gjengen og oppfordrer til å spørre medstudenter om de for eksempel vil spise lunsj eller bli med på trening.
- Det er vanskelig å skape et godt miljø når det er så mange studenter. Det blir fort gjengdannelser etter fadderukene, og hvis du ikke har funnet din «klikk» kan det virke vanskelig å bli kjent ed medstudentene, sier hun.
JSU jobber med å sette sammen kollokviegrupper slik at de som enten mangler en kollokviegruppe eller ønsker flere kollokviegrupper hvor man kan diskutere fag sammen med får muligheten til det her.
- Jeg tror det kan være enklere å komme i kontakt med andre studenter og bli kjent hvis det er et faglig opplegg rundt det. Det er ikke alle som er like komfortable med alkohol og festing og det er heller ikke sikkert alle føler at de blir kjent med sine medstudenter på den måten. Det finnes riktignok alkoholfritt opplegg under fadderuka, men jeg tror vi trenger flere slike opplegg i løpet av året.
Vanskelig å prestere
Røvik mener resultatene fra «Shot-undersøkelsen» fra Folkehelseinstituttet bør være et varsku til alle studentorganisasjoner rundt om i landet, og at det er viktig å skape flere lavterskeltilbud for studentene.
- Vi har i dag på jussen i Bergen et bredt utvalg av ulike undergrupper og foreninger hvor det er mulig for alle å møte opp på treninger eller møter. Men dersom man ikke kjenner noen kan det for noen likevel være en terskel for å møte opp og da blir man kanskje ikke kjent med noen, sier Røvik.
Røvik forteller at hun selv syntes det var ganske overveldende å komme alene til en helt ny by da hun begynte på jusstudiet for tre år siden. Det var mye å tenke på, både i forbindelse med selve flyttingen, å bli kjent med nye mennesker og prestasjoner på studiet.
- På jusstudiet er det jo som kjent mange som føler på et stort karakter-, og prestasjonspress, og hvis du ikke finner noen å være sammen med vil det for mange bli et ekstra stressmoment i hverdagen. Har du det ikke bra kan det gjøre at studiehverdagen blir vanskeligere for noen, og kanskje det lettere gjør at man blir påvirket av karakterpresset, sier hun.
- Jeg håper virkelig at vi kan bidra til å øke bevisstheten om studentenes psykiske helse og at mange tenker at man kan invitere den hyggelige studenten fra forelesning med på kollokvie eller lignende.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.