- Mange jusfag tåler å forklares enklere
Flere jusstudenter skriver faglitteratur.
Stadig flere jusstudenter skriver egne fagbøker basert på hovedpensum og rettet mot medstudenter, skrev Universitas forrige uke.
– Boken min skjærer bort alle detaljer for å komme til kjernen i faget. Fokuset ligger på hovedforståelsen, sier advokatfullmektig Kaija Bjelland, som i januar kommer med sin tredje bok, til Universitas.
Også Beate Kathrine Berge, som studerer rettsvitenskap på femte året, er igang med å skrive fagbok. Boka, «Rettsøkonomi i et nøtteskall», begynte hun å skrive da hun tok faget rettsøkonomi i våres. Berge mener mange av studentbøkene som trekker frem kjernepunkter i hovedlitteraturen er veldig gode.
- Jeg mener det er flere fag i jusen som har godt av å bli forklart enklere i begynnelsen. Du kan sjelden starte med det mest avanserte, uten noen knagger å henge ting på. Det handler om koble sammen de forskjellige elementene og forklare hvordan de henger sammen, sier hun til Juristen.
Berge mener det i noe av hovedlitteraturen kan være vanskelig å se de røde trådene.
- Sånn sett fungerer studentbøkene som et godt tillegg til hovedlitteraturen. I faget rettsøkonomi på UiO, som på man må kunne si er et innføringsfag, mener jeg personlig at en innføringsbok også kan være nok til å komme gjennom eksamen for dem som ikke vil, eller har tid, til å sette seg dypere inn i faget. I motsetning til studentbøkene er ikke nøtteskallbøkene bare rettet inn mot jusstudiet, men også mot studenter og jurister som trenger en innføring eller enn oppfriskning i et fag, sier hun.
Skriver sammen med professor
Berge forteller at hennes motivasjon for å skrive bok kom da hun endelig forstod faget, og hun merket at også andre forstod det da hun forklarte for dem. Nå ønsker hun å gjøre sitt beste for å gjøre rettsøkonomi litt lettere for medstudentene.
- Jeg merket at det manglet god innføringslitteratur da jeg tok faget i fjor, og at hovedpensum var skrevet for folk med økonomisk bakgrunn. Jeg merket både på meg selv og andre studenter at det var et behov for å skrive noe enklere, sier hun.
Da hun tok kontakt med Gyldendal fikk hun beskjed om at de allerede hadde et prosjekt hvor en student skrev om samme tema. I stedet ble de enige om at de skulle prøve å få med fagansvarlige i faget til å skrive «Rettsøkonomi i et nøtteskall» til en bokserie de har.
- Nøtteskallsbøkene skrives av spesialister på det aktuelle området, så at en student skal få muligheten til å være forfatter av en slik bok er mildt sagt uvanlig. Det er også derfor jeg skriver sammen med professoren min, Jukka Mähönen, som selv ønsket seg en innføringsbok i faget, forteller Berge.
Boka kommer etter planen ut høsten 2019.
- God kvalitetssikring
Ida Vibeke Kyhring er redaksjonssjef i jusredaksjonen hos Gyldendal. Hun forteller at da Kaija Bjelland sin første bok i «Robins guide»-serien ble utgitt mens hun var jusstudent ble manus kvalitetssikret av flere, blant annet av en professor ved Universitetet i Oslo. Tidligere i år ga de også ut en innføringsbok i Ex.fac. som er skrevet av to dyktige jusstudenter.
Kyhring understreker det ikke er sik at studentene skriver sitt eget pensum, da hva som havner på pensumlistene ikke er noe studentene eller forlagene rår over, men vurderes nøye av universitetene og høyskolene.
- Men at flere studenter de senere årene har hatt et ønske om å tilgjengeliggjøring vanskelige deler av læringsmålene eller pensum ved de respektive institusjonene, kan nok stemme, sier hun, og legger til at utgivelser skrevet av studenter ikke er noe de tar lett på.
- I tillegg til fagfellevurderinger, ligger det mye redaksjonelt arbeid bak fremstillingene, og forfatternes og forlagets intensjon er ikke at disse innføringsbøkene skal erstatte annen pensumlitteratur; de skal være et supplement. Alle fagbøker vi antar, skal være originale, og der det «lånes» materiale fra annen litteratur, skal det oppgis konkret referanse. Dette gjelder selvsagt uavhengig av om det er studenter eller profesjonelle fagfolk som skriver, men må sjekkes ekstra nøye når det gjelder faglitteratur skrevet av studenter.
Ikke alltid nødvendig
Beate Kathrine Berge opplever også at forlagene har en høy terskel for å gi ut bøker skrevet av studenter, og at kvalitetssikringen er god. Hun understreker også at selv om det er rom for den aktuelle typen bøker i noen fag, er det også mange fag hvor det er undøvendig.
Kyhring i Gyldendal sier at flinke forfattere “heldigvis kommer i alle aldre”, og at de i Gyldendal tror at viktig og riktig innhold kan formidles på flere måter.
- Det å bidra til økt forståelse for jussen og å tilby studentene ulike hjelpemidler for å nå læringsmålene, er en del av vårt samfunnsoppdrag. Vi opererer i spennet mellom å forvalte tradisjonell formidling, som for eksempel revisjoner av standardverk, og det å søke etter nye og forhåpentligvis bedre måter å utøve vårt oppdrag på, her representert ved studentskrevet innføringslitteratur, sier hun.
- Det aller viktigste for oss er at vi kan fortsette å gi læring og kunnskap som former samfunnet vårt i en positiv retning, herunder å bidra til utdanningen av dyktige jurister.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.