Forvaringsstraff for barn - i Barnekonvensjonens gråsone?
Den 20. november hvert år markeres FNs internasjonale barnedag. Markeringens formål er å gjøre barn over hele verden bevisste på hvilke rettigheter de har. Jussgruppen Wayback ønsker i den forbindelse å rette fokus mot forvaringsdømte barn, skriver Victoria Westrum og Maria Farsund Ulltang.
Av Victoria Westrum og Maria Farsund Ulltang, rådgivere i Jussgruppen Wayback
Et kriminalpolitisk mål er å begrense fengselsstraff for barn nettopp fordi dette ikke anses formålstjenlig. Likevel har flere barn blitt idømt forvaringsdom de siste årene.
Forvaring er tidsubestemt frihetsberøvelse, og den mest tyngende straffereaksjonen i norsk rett. Til tross for barns særlige vern etter Barnekonvensjonen artikkel 37 og Grunnloven § 104, kan barn idømmes forvaringsstraff. Det kan stilles spørsmål om bruk av forvaring for barn er en straffereaksjon som Barnekonvensjonen tillater.
Konvensjonens artikkel 37 bokstav a forbyr livstidsstraff for barn, og en tidsubestemt reaksjon kan anses å grense mot dette.
Et skjæringspunkt i norsk rett
I 2012 ble det foretatt endringer i Straffeloven § 40 som regulerer forvaring. Til tross for at lovutvalget ønsket å fjerne adgangen til å idømme barn forvaringsstraff, ble ikke dette utfallet.
Etter Straffeloven § 40 kan ikke barn dømmes til forvaring, med mindre det foreligger «helt ekstraordinære omstendigheter». Terskelen for å dømme barn til forvaring er dermed svært høy. Selv med denne snevre unntaksregelen ble et barn i 2015 dømt til forvaring, for aller første gang i Norge.
I dag soner fire barn tidsubestemte straffer i norske fengsler.
En uegnet Kriminalomsorg?
Forvaringsstraff for barn har blitt anvendt i tilfeller hvor det er tale om svært grove lovbrudd. Barna som har begått disse lovbruddene har ofte sammensatte problemer som krever tilstrekkelig god hjelp. Det må dermed stilles spørsmål ved om Kriminalomsorgen er rette institusjon for denne gruppen. Særlig sett i lys av at de skal være der på ubestemt tid - og potensielt livet ut.
Disse barna tilbringer de viktigste årene i sine liv på en lukket institusjon. Den offentlige etat som har ansvaret for dem, har vært gjenstand for omfattende kritikk. Som følge av store budsjettkutt, strever Kriminalomsorgen med å tilby de innsatte tilstrekkelige tilbud under soningen.
Vi stiller oss derfor kritiske til om Kriminalomsorgen er i stand til å gi disse barna tilstrekkelig hjelp.
I anledning FNs internasjonale barnedag vil vi i lys av disse betenkelighetene rette oppmerksomhet mot utviklingen som har skjedd i Norge siden første barn ble idømt forvaringsdom i 2015. Konvensjonen stiller strenge krav for straff mot barn, blant annet skal frihetsberøvelse bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Videre skal ethvert barn som er berøvet friheten behandles med respekt for menneskets iboende verdighet og på en måte som tar hensyn til barnets behov.
Er Kriminalomsorgen godt nok rustet for dette ansvaret?
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.