– Framleis haldningsproblem knytt til juss på nynorsk
Kva seier Juridisk fakultet ved UiO om nynorsk?, spør Sigbjørn Råsberg og Gunnar O. Hæreid.
Av Sigbjørn Råsberg, leiar i Juristmållaget og Gunnar O. Hæreid, tidlegare leiar i Juristmållaget
I starten av februar stilte jusstudenten Solveig Brunvoll spørsmålet “har nynorsken ein plass i jussutdanninga?” på nettstaden Rett24. Der refererte ho ferske døme på utdaterte haldningar til kombinasjonen juss og nynorsk ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) som kom til uttrykk ved slengmerknader frå førelesarar og kurshaldarar.
Diverre er det ikkje overraskande at det framleis er haldningsproblem knytt til juss på nynorsk. Sjølv om den fyrste lova på nynorsk kom i 1894, Grunnlova kom på nynorsk i 2014 og Høgsterett i haust kom med ei plenumsavgjerd om habilitet med både fyrstvoterande og dissenterande votum på nynorsk, er det framleis ein lang veg å gå. Døma Brunvoll kom med, er openberre prov på dette. Begge dommarane frå plenumsavgjerda hadde forresten studert ved UiO.
Språkdirektør Åse Wetaas og førsteamanuensis Katrine Broch Hauge ved UiO har kome med klar støtte til Brunvoll og nynorsken. Dekanen ved Juridisk fakultet er derimot vag og passiv. I eit intervju med framtida.no er ho sitert på at ho ikkje har grunn til å tru at haldningane Brunvoll skriv om er vanlege, men ho tykkjer det er leitt å lesa om opplevingane. Vidare har ho ikkje fått klager eller høyrt tilsette ytra seg negativt om nynorsk.
Altfor mange kan fortelja liknande historier
Ketil Skogen var den fyrste som skreiv juridisk eksamen på nynorsk ved UiO, i 1909. Soga seier at den eine sensoren ville gje han karakteren 2.15 og den andre stryk, på grunn av målforma. Kompromissen vart 2.75. Ein kommentar frå eksamenskommisjonen på den eine av dei elleve eksamensoppgåvene var at om ho hadde vorte skrive på menneskemål, hadde ho vore god.
Verda og synet på nynorsk har gått framover sidan 1909. Men altfor mange av våre medlemmer som har studert ved UiO, kan fortelja liknande historier som Solveig Brunvoll. Mellom anna var det ei tid vanleg at administrasjonen ved Juridisk fakultet ringde rundt til studentar som var melde opp med nynorsk målform, med spørsmål om dei verkeleg ønskte nynorsk og hadde tenkt å ta eksamen. Og så fekk dei høyra at valet om målform kravde så store ressursar til å omsetja oppgåvene, at UiO måtte vera på sikre sida. Kven kjenner seg velkommen etter ein slik samtale?
Dei fleste jusstudentar møter på framandt språk i jusstudiet. Viktigaste poenget med studiet er nettopp å knekka kodane for kva som ligg i juridiske omgrep, omsetja dei og få dei til å passa på dei situasjonane livet byr på.
Kor mange jusstudentar har eigentleg ei klar formeining om kva som ligg i subrogasjon, culpa eller kumulative vilkår før dei byrja på jussen? Like eins er også omgrepa i EU-rett eller internasjonale menneskerettar ukjende før ein går laus på dei. Og det same gjeld somme nynorske juridiske omgrep.
Men det er nynorsk som er hoggestabben. For primitive sjeler er det alltid kjekt å ha ein minoritet å rakka ned på.
Kan ikkje gøyma seg bak kansellispråket
Juristmållaget meiner at juss på nynorsk er noko som må lærast på lik line med juss på bokmål eller for den del folkerett på engelsk. I den grad det er nokon skilnad, er den at nynorskskrivande juristar ikkje kan gøyma seg bak kansellispråket som juristar har gjort seg utilgjengelege med i generasjonar.
Dette har Juridisk fakultet i Bergen forstått. Ikkje berre har studentane tilbod om eigne nynorsk-arbeidsgrupper, dei må òg bu seg på energiske oppmodingar frå professor Johan Giertsen og andre om å skriva nynorsk.
Brunvoll kom med ei oppmoding til vitskapleg tilsette ved UiO om å vera så snille og ikkje snakka ned nynorsken. Dekanen ved Juridisk fakultet burde vera den fremste til å ta utfordringa. Så kva gjer de for nynorskskrivande jusstudentar i Oslo, Ragnhild Hennum?
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.