- Fra å bruke mye jusspråk har jeg blitt mer opptatt av å formidle juss på en enkel og god måte
Jusstudent Benjamin Enok legger ned fulle dager med forberedelser før han skal møte Deloitte-partner Anette Fjeld i fiktiv rettssak. Han mener det er behov for mer muntlig læring under jusstudiet.
- Jeg bruker veldig mye tid på dette. Det går i ett fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg.
Benjamin Enok er jusstudent på fjerde året, vinner av Prosedyrekonkurransen tidligere i år og jobber i disse dager med å forberede seg til en fiktiv rettssak mellom studentene ved Universitet i Oslo og advokatbransjen representert ved Anette Fjeld fra Advokatfirmaet Deloitte.
Arrangementet går av stabelen 4. september klokka 17 i «Gamle festsal». Det er høyesterettsdommerne Kirsti Coward og Borgar Høgetveit Berg, samt tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet skal dømme i den fiktive rettssaken.
- Jeg er egentlig ikke typen til å bli nervøs, i alle fall ikke hvis jeg er godt forberedt. Men det er klart, jeg er jo ferskingen her, sier Enok.
Vil ha mer muntlig
Enok forteller at han aldri har vært redd for å ta ordet og er glad i det muntlige, og at han har savnet noe mer muntlige oppgaver gjennom studietiden.
- Da jeg fikk veiledning hos Selmer for prosedyrekonkurransen ble det en bratt læringskurve for meg. Fra å bruke mye jusspråk har jeg blitt mer opptatt av å formidle juss på en enkel og forståelig måte, sier han.
Enok tror terskelen for å melde seg på de ulike konkurransene er høy for mange jusstudenter.
- Du viser deg jo frem og kaster navnet ditt ut. Det kan føles litt tungt hvis du ryker ut etter første runde. Selv meldte jeg meg ikke på før jeg kom til fjerde studieår.
Den engasjerte studenten vil gjerne slå et slag for mer muntlighet i jusstudiet, noe også professor Malcom Langford ved fakultetet er opptatt av.
- Jeg husker at jeg for noen år siden snakket med en avgangsstudent som fortalte at hun ikke hadde åpnet munn på de fem årene hun hadde studert juss. Da skjønte jeg at det var på tide å gjøre noe, sier Langford.
Langford er faglig leder for det ganske nyåpnede Senter for læringsbasert læring (CELL), der fag- og studentledere jobber med innføring av erfaringsbaserte oppgaver som hjelper studentene til å bedre forstå den juridiske teorien i forskjellige fag og utvikle relevante ferdigheter underveis.
Han var pådriver bak den nylige introduserte obligatorisk prosedyreøvelse i andre studieår, og et av målene er å få på plass en obligatorisk muntlig oppgave i hvert studieår. Prosedyreøvelse er også en av grunnene til at han mottok universitets utdanningspris mandag denne uka.
Muntlig forhandlingsøvelse
Langford forteller også om tilbakemeldinger fra flere advokatfirmaer og offentlig sektor om at de nyutdannede studentene med fordel kunne vært bedre drillet i muntlighet.
- Det er lett å tenke at ikke alle skal bli advokater, men også de som skal jobbe i statsforvaltningen, som forskere, i FN – you name it – har behov for å trene på å uttrykke seg muntlig, sier han.
- Studentene kan naturligvis få erfaring fra for eksempel Jussbuss, Jurk eller i prosedyrekonkurransene, men vi trenger mer obligatorisk, mener han.
Professoren forteller at han møtte noen motreaksjoner da han engasjerte seg for mer muntlighet, og mange lurte på hvordan de skulle klare å få 400 studenter gjennom muntlige oppgaver.
- Men jeg fikk også mye støtte - vi har funnet løsninger og det fungerer. Nå jobber vi med å innføre en forhandlingsøvelse i avtalerett, forteller han.
Juss og teater
Studenten Benjamin Enok synes det er lettere å gripe an oppgaven i forkant av den fiktive rettssaken nå enn det var i forkant av prosedyrekonkurransen i våres.
- Nå har jeg gjort det noen ganger. Det er utrolig viktig med mengdetrening.
I dagene før den fiktive rettssaken sitter han hos Help forsikring hvor han får hjelp og veiledning. I tillegg å lese seg godt opp på rettsområdet er Enok veldig opptatt av det muntlige.
- Å formidle juss er jo også litt teater, sier han, og fortsetter:
- Det er ikke tilfeldig hvilke ord og uttrykk som blir brukt, når det legges trykk på et ord eller når jeg tar meg et glass vann. Prosedyre handler mye om retorikk. Og der jurister og advokater naturligvis er veldig opptatt av å henvende seg logikk og fornuft, så åpner muntlige prosedyrer også for å henvende seg til dommerens etikk og følelser.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.