Snakket om klarspråk i juridiske skjemaer
Jusspråk tema under internasjonal klarspråkkonferanse i Oslo.
Denne uka arrangeres organisasjonen PLAINs tolvte internasjonale klarspråkkonferanse i Oslo i regi av Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).
På det omfattende tre dagers programmet stod blant annet demokrati, inkludering og lovspråk på planen torsdag.
Før lunsj møttes jusprofessor Jon Christian Fløyvik Nordrum fra UiO, Julie Clement fra organisasjonen Clarity i USA, australske Suzanne Owen og Lovleen Brenna fra Seema til en prat og hver sine innlegg om demokrati og inkludering.
Clement fortalte om sine erfaringer med å jobbe for å forenkle juridiske skjemaer på Hawaii - så også de som ikke er jurister forstår dem. De fant fort ut at skjemaene hadde en rekke ord og uttrykk som gjorde det vanskelig for folk flest å forstå hvordan de skulle brukes. Det var snakk om skjemaer som gjaldt for eksempel skillsmisse og foreldrerett.
- De blir ekskludert fra de juridiske prosessene fordi det er for vanskelig for dem å forstå hvordan de kan inkluderes, sa hun.
- Demokrati kan ikke eksistere hvis noen, og ofte er det snakk om de som har spesielle behov, ikke har tilgang til de juridiske prosessene.
Sesongarbeidere i Australia
Også Suzanne Owen har jobbet med forenkling av juridiske skjemaer. Hun snakket om sesongarbeidere som kommer fra stillehavsøyer for å jobbe i Australia og de ulike skjemaene som møter dem. Hun mente det fortsatt var mye som må gjøres, men trakk frem et eksempel hvor forenkling har fungert godt.
Ettersom sesongarbeiderne ikke skal pensjoneres i Australia, og det automatisk trekkes fra en viss prosent fra lønna til dette formålet, har de rett på å få disse pengene tilbakebetalt når de har reist hjem.
Ifølge Owen var skjemaene de måtte fylle ut vanskelige og selv når de ble gjort tilgjengelige på nett var det bare rundt 30 prosent av arbeiderne som fylte de ut og sendte det inn. I realiteten hadde mange av dem ikke tilgang til internett, og ofte heller ikke elektrisitet.
Da skjemaene ble forenklet fra seks til en side, og arbeiderne fikk hjelp til å fylle dem ut, gikk antallet som sendte inn skjemaene fra 30 til hele 80 prosent.
Tolkning, men ikke skriving
Jon Christian Fløyvik Nordrum fra UiO snakket litt om situasjonen i Norge og trakk blant annet frem bedre skrivetrening hos studentene som noe som vil kunne gjøre lovspråket bedre i fremtiden.
- I dag lærer studentene å lese og tolke lovspråk og paragrafer, men de lærer ikke å skrive dem, sa han.
- Lovlab som er startet ved UiO er jo et tiltak som skal trene studentene i å skrive en JoU, som er en etterligning av en NoU for å få øvelse i å skrive en lovtekst. I dag skriver studentene praktikum, eller teorioppgaver, og de ligner ikke egentlig på noen sjanger ute i virkeligheten. Det er mest for å vise kunnskap, sier Nordrum til Juristen.
Traktater, lover, forskrifter - som studentene vil kunne komme til å skrive når de er ferdigutdannet - har ikke vært inkludert i studiet. Nordrum er ansvarlig for faget lovgivningslære og et av prosjektene han holder på med er å introdusere studentene for den type tekster.
- Vi ønsker å gradvis introdusere studentene for ulike type tekstsjangre i løpet av studiet. Det kan for eksempel være å skrive kontrakt, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.