«Post pandemi-digitalisering: Kva no?»
Rettssaker har fungert på grunnleggande same måte omtrent så langt tilbake som dei har eksistert. Samanliknar ein ei rettssak på tinget i vikingtida med ei rettssak i ein norsk domstol i dag er forskjellen overraskande liten, skriver Astri Rønningen Stautland.
Trass i at vi i dag lever i eit moderne og høgdigitalisert samfunn som stiller store krav til effektivitet og kvalitet i alle samfunnsinstitusjonar, går endringar og utvikling i rettsapparatet sakte.
Dette kjem t.d. til syne i Domstolkommisjonen sin delrapport om domstolsstruktur. Der denne nemner digitalisering er dette knytt til effektivisering av eksisterande, ineffektive prosessar. Nye løysingar, som t.d. heildigital gjennomføring av rettssaker (der alle aktørane deltek virtuelt), er ikkje nemnt i det heile.[1]
Så kom COVID-19-pandemien og fungerte som ein katalysator for den digitale utviklinga. Over natta var det ikkje lenger mogleg å sjå på heildigital gjennomføring av rettssaker som ei fjernt framtidig moglegheit – dette vart absolutt naudsynt for at domstolane skulle oppretthalda sin grunnfunksjon med å vareta rettferd, lov og orden. På kort tid har vi teke eit kvantesprang i digitalisering.
No, når den verste brannslokkinga er gjort, er tida kanskje inne for å ta eit steg tilbake og stilla oss spørsmålet: Kvar går vegen vidare herifrå?
Skal vi fortsetje der pandemien slapp oss, med dei digitale løysingane vi i panikkens time har greidd å få på plass, eller skal vi hoppe tilbake til status før pandemien, og halde fram med digitalisering i sniglefart? Kanskje bør vi helst nytte sjansen til å starte på nytt, og bruke erfaringane denne krisa har gitt oss til å revurdere, og eventuelt revidere, det systemet vi har hatt i så mange år?
Forfattaren Richard Susskind stiller spørsmålet «Is court a service or a place?».[2] Dersom svaret er at retten er «a service»; eit tilbod eller resultat, meir enn ein stad, må vi tenke på den vidare utviklinga av rettssystemet på ein heilt ny måte.
Då blir det ikkje eit spørsmål om korleis vi kan implementere og bruke ny teknologi for å effektivisere og forbetre det eksisterande systemet, men korleis vi på best mogleg vis kan tilby og sikre resultatet rett. For å svare på dette må vi flytte utgangspunktet for idémyldringa frå korleis vi kan forbetre rettssystemet vi har i dag til kva den teknologiske utviklinga i dag gjer mogleg.
Susskind brukar verktøyprodusenten Black & Decker sitt sal av elektriske drillar for å illustrere poenget. For kjøparen har det inga betyding korleis drillen er bygd opp eller fungerer; han er ikkje ute etter å kjøpe den perfekte drillen. Det han er ute etter er eit resultat; eit perfekt hol i veggen. Det er dette resultatet vektøyprodusenten må levera, ikkje produktet i seg sjølv.
Overført til domstolane vil ein slik tankegang seia at vi må flytte fokuset vekk frå den fysiske rettssalen og den tradisjonelle prosessen som utgangspunkt for modernisering og utvikling. Fokuset må heller leggast på resultatet samfunnet treng å oppnå – rett.
Ved å frigjera oss frå ideen om at rett er knytt til rettssalen som fysisk stad, og dei formalitetar og ritual som tradisjonelt høyrer med det, kan vi opne for heilt nye idear om korleis rettsapparatet skal løyse oppgåva si. Vi bør starte med blanke ark, der det einaste gitte er resultatet – å løyse tvistar, fremja rett og hindra urett.
Uavhengig av korleis ein ser på dette, er det ikkje tvil om at digitalisering og modernisering av domstolane er ei uunngåeleg og naudsynt utvikling. Spørsmålet er berre korleis vi skal bruke dei nye moglegheitene teknologien gir. Vil vi halde fram med forsøk på å replisere fysiske rettssaker i så stor grad som mogleg, eller vil vi finne nye verdiar i dei digitale alternativa som utkonkurrerer det vi i dag ser på som grunnføresetnadar for ein god, trygg og rettferdig prosess?
Målet her er ikkje å hevde at ein heilt ny måte å levera rett på nødvendigvis er betre enn den eksisterande, men at vi også bør sjå på saka frå dette perspektivet. Dersom vi berre fokuserer på dei aspekta ved domstolsprosessen som går tapt gjennom digitale alternativ, vil vi miste eit viktig perspektiv som kan vera avgjerande for å sikre at domstolane fungerer og er attraktive problemløysarar også i framtida.
Eit for snevert perspektiv på alternative måtar å utvikle rettsapparatet på vil ikkje berre utelukka mange moglegheiter, men det vil også vera lite ambisiøst. COVID-19-pandemien har radikalt endra måten verda fungerer på, og kravd grunnleggande endringar i alle samfunnsstrukturar. Kanskje er den også det som skal til for at vi tør å utfordre hundrevis av år med tradisjon, og reformulere regelboka for måten vi serverer rett på?[3]
Kjelder
Douglas-Henry, Jean-Pierre and Ben Sanderson. Virtual Hearings: empirical evidence from our global experience. Rapport. (DLA Piper, Mai 2020) Lest 23. Mai, 2020 https://www.dlapiper.com/en/uk/insights/publications/2020/05/virtual-hearings-report/
NOU 2019:17 Domstolstruktur. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet.
Susskind, Richard E. Tomorrow’s Lawyers: An Introduction to Your Future. Oxford: OUP Oxford, 2013
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.