«Lovgiver kan utløse en tsunami av nye muligheter»

Digitaliseringen av jussen kommer til å få meget vidtrekkende konsekvenser for både lovgiver, rettsanvendere og samfunnets borgere for øvrig. Fremveksten av såkalt «Leagal Tech» er et tydelig tegn på dette, skriver Rune Toalango Johannesen.

Torsdag, 24. september 2020 - 7:20

Legal Tech er en betegnelse på bruk av disruptive informasjonsteknologier for å understøtte ulike juridiske prosesser. I dette markedet møter den tradisjonelt konservative jussen sin dynamiske motpart, informasjonsteknologien. Kappløpet kalles digitalisering. Selv om startskuddet for lengst har blitt fyrt av, har vi foreløpig kun bevitnet starten av en maraton. Tsunamien som ubønnhørlig vil overflømme bransjen, har så vidt begynt ved at strandlinjen har forflyttet seg utover.

Jussen er konservativ. Fra lovgivers side innebærer utforming av nye regler en omfattende demokratisk prosess frem til en kodifisering av samfunnets rettsregler i form av lover og forskrifter. Når reglene først er fastsatt, må sterke motkrefter forseres for å senere endre dem. Hyppige lovendringer ville krenket det grunnleggende juridiske prinsippet om forutberegnelighet. Samfunnets borgere og institusjoner har et legitimt krav på å kjenne sine rettslige stillinger.

Juss, teknologi og digitalisering

Juristforbundet - Student har i samarbeid med ELSA Norge arrangert en skrivekonkurranse om «Juss, teknologi og digitalisering» for sine studentmedlemmer. Bidragene ble bedømt av et dommerpanel bestående av Håvard Holm (president i Juristforbundet), Frode P. Ettesvoll (CEO Legal Lab AS og Compose Software AS, medlem av Juristforbundets Tech Forum) og Joachim Benno (CEO Common Ground Consulting, leder av Juristforbundets Tech Forum)

Vi presenterer her vinnerbidraget, skrevet av Rune Toalango Johannesen. «Viser på en svært god, innsiktsfull og velstrukturert måte spenningen mellom juss og teknologi som et sentralt element i de rettslige utfordringer som preger digitaliseringen av samfunnet», skriver juryen.

Informasjonsteknologien er dynamisk. Innovasjonstakten er høy og nye løsninger erstatter gamle i et høyt tempo. Én av grunnleggerne av Intel, Gordon Moore, spådde allerede på 1970-tallet en dobling av antall komponenter i integrerte kretser annethvert år. Betrakter man utviklingen av prosessorer, minnebrikker og hastigheten 1-ere og 0-er kan overføres med, har Moores lov vist seg å stemme i nærmere 50 år. Gjennom enkle og delvis automatiserte prosesser, kan reglene for behandling av informasjon kodifiseres på meget kort tid – og endres like raskt. Langdryge endringsprosesser er uhørte og idealet for nye løsninger, er at de bygges for å endres, ikke for å bevares.

Kontrasten er slående mellom jussens konservative natur og teknologiens iboende dynamikk. Likheten mellom dem er kanskje ikke like opplagt. Begge dreier seg nemlig om kodifisering av regler. Mens lovene kodifiserer rettsstatens regler for samspill mellom individer og institusjoner, er teknologisk programmering av algoritmer en kodifisering av regler for behandling av informasjon. I hvilken grad forutsetter digitaliseringen av jussen en forening av disse to ulike måtene å kodifisere regler på, sett fra lovgivers side?

Som på alle andre områder hvor digitalisering har skutt fart, har digitalisering av jussen som formål å forenkle, forbedre og automatisere prosesser. Informasjonsteknologi støtter allerede rettsanvendere i prosessen med å søke frem, systematisere og tilgjengeliggjøre store mengder digital informasjon. Dette utgjør kjernen av den digitaliseringen av jussen som har funnet sted så langt. For at saksbehandling basert på jussens rettsregler skal kunne skje mer maskinelt, må det imidlertid finne sted en sterkere grad av harmonisering mellom juss og IT. Denne harmoniseringen vil innebære en vekselvirkning mellom lovgivers kodifisering av samfunnets regler i form av lovtekster og teknologiens behov for kodifisering av algoritmer. I denne vekselvirkningen vil jussen definitivt påvirke teknologien – men også omvendt. Mangel på samsvar mellom juss og IT, vil forhindre digitalisering.

I møtet mellom juss og IT, oppstår imidlertid store utfordringer. Lovgivning på ulike områder utformes over tid med inkonsistent bruk av terminologi og kvalifisering av vilkår. «Vesentlig» og «urimelig» brukes for eksempel i ulike lover med ulikt meningsinnhold. Med intensjon om å overlate fullføringen av utviklingen av gjeldende rett til rettsapparatet, uttrykker lovgiver seg til dels mangelfullt, prinsipielt og abstrakt. Informasjonsteknologiens fiender er imidlertid inkonsistens, mangler og abstrakte holdepunkter. Skal regler kunne kodifiseres i form av programmerbare algoritmer, må reglene være konkrete, konsistente og fyllestgjørende.

Skal lovgiver vedta lover og forskrifter som politiet og påtalemyndigheten skal kunne håndheve mer digitalt, er det et poeng at reglene lar seg implementere i teknologiske løsninger. Skal for eksempel Skatteetaten, Finanstilsynet og ØKOKRIM håndheve en forskrift om bokføring digitalt, forutsetter dette at reglene lar seg implementere i regnskapssystemer på en konsistent måte. Utfordringen ligger i at jussens regler uttrykkes i form av tekster med et utstrakt spillerom for tvetydigheter, utydeligheter og mangler. Måten IT-algoritmer uttrykkes på, kan dermed bli et mønster for utforming av klare og tydelige rettsregler. Fra lovgivers ståsted vil derfor potensialet for digitalisering av jussen i vesentlig grad avhenge av samsvar mellom jussens regeluttrykk og teknologiske algoritmer. Etter hvert som lovgivningen blir mer og mer kompleks, for eksempel som følge av fremveksten av stadig flere spesialiserte lover samt innslag av tverrnasjonal lovgivning, vil økt samsvar i kodifiseringen bli et fundamentalt premiss for økt digitalisering.

En harmonisert kodifisering av jussens «forretningslogikk» i form av teknologiske algoritmer, krever et håndverk som verken juristen eller teknologen kan løse hver for seg. Det store kvantespranget vil fordre tverrfaglig innsats som kan utløse en tsunami av nye digitale muligheter innen jussen.

 

Ledige stillinger:

LOGO NITO
NITO
Søknadsfrist: 
31.10.2020
LOGO Sekretariatet for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Sekretariatet for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Statens jernbanetilsyn
Statens Jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Statens jernbanetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet, Personalenheten
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Høgsterett
Noregs Høgsterett
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Verisure
Verisure AS
Søknadsfrist: 
06.11.2020
LOGO DIBK
Direktoratet for byggkvalitet
Søknadsfrist: 
08.11.2020
LOGO Fylkesmannen i Oslo og Viken
Fylkesmannen i Oslo og Viken
Søknadsfrist: 
12.11.2020
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
15.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet
Søknadsfrist: 
15.11.2020
LOGO Drammen
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
30.11.2020