«Lovgiver kan utløse en tsunami av nye muligheter»
Digitaliseringen av jussen kommer til å få meget vidtrekkende konsekvenser for både lovgiver, rettsanvendere og samfunnets borgere for øvrig. Fremveksten av såkalt «Leagal Tech» er et tydelig tegn på dette, skriver Rune Toalango Johannesen.
Legal Tech er en betegnelse på bruk av disruptive informasjonsteknologier for å understøtte ulike juridiske prosesser. I dette markedet møter den tradisjonelt konservative jussen sin dynamiske motpart, informasjonsteknologien. Kappløpet kalles digitalisering. Selv om startskuddet for lengst har blitt fyrt av, har vi foreløpig kun bevitnet starten av en maraton. Tsunamien som ubønnhørlig vil overflømme bransjen, har så vidt begynt ved at strandlinjen har forflyttet seg utover.
Jussen er konservativ. Fra lovgivers side innebærer utforming av nye regler en omfattende demokratisk prosess frem til en kodifisering av samfunnets rettsregler i form av lover og forskrifter. Når reglene først er fastsatt, må sterke motkrefter forseres for å senere endre dem. Hyppige lovendringer ville krenket det grunnleggende juridiske prinsippet om forutberegnelighet. Samfunnets borgere og institusjoner har et legitimt krav på å kjenne sine rettslige stillinger.
Informasjonsteknologien er dynamisk. Innovasjonstakten er høy og nye løsninger erstatter gamle i et høyt tempo. Én av grunnleggerne av Intel, Gordon Moore, spådde allerede på 1970-tallet en dobling av antall komponenter i integrerte kretser annethvert år. Betrakter man utviklingen av prosessorer, minnebrikker og hastigheten 1-ere og 0-er kan overføres med, har Moores lov vist seg å stemme i nærmere 50 år. Gjennom enkle og delvis automatiserte prosesser, kan reglene for behandling av informasjon kodifiseres på meget kort tid – og endres like raskt. Langdryge endringsprosesser er uhørte og idealet for nye løsninger, er at de bygges for å endres, ikke for å bevares.
Kontrasten er slående mellom jussens konservative natur og teknologiens iboende dynamikk. Likheten mellom dem er kanskje ikke like opplagt. Begge dreier seg nemlig om kodifisering av regler. Mens lovene kodifiserer rettsstatens regler for samspill mellom individer og institusjoner, er teknologisk programmering av algoritmer en kodifisering av regler for behandling av informasjon. I hvilken grad forutsetter digitaliseringen av jussen en forening av disse to ulike måtene å kodifisere regler på, sett fra lovgivers side?
Som på alle andre områder hvor digitalisering har skutt fart, har digitalisering av jussen som formål å forenkle, forbedre og automatisere prosesser. Informasjonsteknologi støtter allerede rettsanvendere i prosessen med å søke frem, systematisere og tilgjengeliggjøre store mengder digital informasjon. Dette utgjør kjernen av den digitaliseringen av jussen som har funnet sted så langt. For at saksbehandling basert på jussens rettsregler skal kunne skje mer maskinelt, må det imidlertid finne sted en sterkere grad av harmonisering mellom juss og IT. Denne harmoniseringen vil innebære en vekselvirkning mellom lovgivers kodifisering av samfunnets regler i form av lovtekster og teknologiens behov for kodifisering av algoritmer. I denne vekselvirkningen vil jussen definitivt påvirke teknologien – men også omvendt. Mangel på samsvar mellom juss og IT, vil forhindre digitalisering.
I møtet mellom juss og IT, oppstår imidlertid store utfordringer. Lovgivning på ulike områder utformes over tid med inkonsistent bruk av terminologi og kvalifisering av vilkår. «Vesentlig» og «urimelig» brukes for eksempel i ulike lover med ulikt meningsinnhold. Med intensjon om å overlate fullføringen av utviklingen av gjeldende rett til rettsapparatet, uttrykker lovgiver seg til dels mangelfullt, prinsipielt og abstrakt. Informasjonsteknologiens fiender er imidlertid inkonsistens, mangler og abstrakte holdepunkter. Skal regler kunne kodifiseres i form av programmerbare algoritmer, må reglene være konkrete, konsistente og fyllestgjørende.
Skal lovgiver vedta lover og forskrifter som politiet og påtalemyndigheten skal kunne håndheve mer digitalt, er det et poeng at reglene lar seg implementere i teknologiske løsninger. Skal for eksempel Skatteetaten, Finanstilsynet og ØKOKRIM håndheve en forskrift om bokføring digitalt, forutsetter dette at reglene lar seg implementere i regnskapssystemer på en konsistent måte. Utfordringen ligger i at jussens regler uttrykkes i form av tekster med et utstrakt spillerom for tvetydigheter, utydeligheter og mangler. Måten IT-algoritmer uttrykkes på, kan dermed bli et mønster for utforming av klare og tydelige rettsregler. Fra lovgivers ståsted vil derfor potensialet for digitalisering av jussen i vesentlig grad avhenge av samsvar mellom jussens regeluttrykk og teknologiske algoritmer. Etter hvert som lovgivningen blir mer og mer kompleks, for eksempel som følge av fremveksten av stadig flere spesialiserte lover samt innslag av tverrnasjonal lovgivning, vil økt samsvar i kodifiseringen bli et fundamentalt premiss for økt digitalisering.
En harmonisert kodifisering av jussens «forretningslogikk» i form av teknologiske algoritmer, krever et håndverk som verken juristen eller teknologen kan løse hver for seg. Det store kvantespranget vil fordre tverrfaglig innsats som kan utløse en tsunami av nye digitale muligheter innen jussen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.