«Når arbeids­giver saksøker sine egne arbeids­takere»

Det har de siste dagene vært oppmerksomhet knyttet til en arbeidsrettssak i Fredrikstad, hvor sykehuset Østfold har gått til sak mot fire sykepleiere ansatt ved fødeavdelingen ved sykehuset.

Sykepleierne hadde gjort krav på fortrinnsrett for deler av en utlyst stilling. Saken var i første omgang bragt inn for arbeidsmiljølovens særskilte tvisteløsningsnemnd, hvor arbeidstakerne fikk medhold. Arbeidsgiver var ikke enig i nemndas vedtak, og brakte derfor saken inn for domstolene.

Saken reiser flere problemstillinger, med relevans for Juristforbundet og våre medlemmer.

Fortrinnsrett for deltidsansatte

Sakens rettslige utgangspunkt er spørsmålet om deltidsansattes rett til utvidelse av stilling. Denne retten er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-3.

Bestemmelsen fastsetter at deltidsansatte har fortrinnsrett til å utvide stillingen sin fremfor at arbeidsgiver foretar nye ansettelser. Fortrinnsretten kan også gjøres gjeldende for deler av en utlyst stilling.

Hensikten med bestemmelsen er å unngå ufrivillig deltid, samt at en skal søke å fylle stillinger slik at de er innenfor arbeidsmiljølovens rammer om en 100% stilling.

Det er et vilkår om at den utlyste stillingen har «om lag de samme arbeidsoppgavene som den deltidsansatte allerede utfører» (jf. forarbeidene), at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen samt at fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlig ulempe for virksomheten.

I saker for nemnda fremkommer det at ulempevurderingen relativt grundig må konkretiseres og dokumenteres.

Tvisteløsningsnemndas kompetanse

I arbeidsmiljølovens § 17-2 fremgår det at tvister som gjelder spørsmålet om fortrinnsrett for deltidsansatte kan bringes inn for tvisteløningsnemnda. Fristen for å bringe en sak inn for nemnda er fire uker. Tvisten kan ikke bringes inn for domstolene før saken har vært behandlet i nemnda.

Dersom en velger å gå videre med tvisten, står nemndas vedtak ved lag mens saken er til behandling i domstolene. Reises det ikke søksmål innen en fastsatt søksmålsfrist, har nemndas vedtak virkning som en rettskraftig dom. 

I saken i Fredrikstad hadde sykepleierne fått medhold i nemnda. Det var derfor opp til arbeidsgiver å gå videre til domstolene for å overprøve nemndas vedtak.

Beslutningen om å overprøve vedtaket fra nemnda ble tatt av sykehusdirektøren. Retten avviste saken og uttalte at en så sentral og prinsipiell sak skulle vært styrebehandlet i helseforetaket.

Rettspolitiske betraktninger

I tillegg til spørsmålet om fortrinnsrett for deltidsansatte, reiser den konkrete saken flere interessante spørsmål, både rettslig og samfunnspolitisk.

Dette gjelder blant annet det rettspolitiske formålet om at flest mulig skal ha fulltidsstillinger innenfor de rammene som arbeidsmiljøloven fastsetter. Dette har sammenheng med muligheten for å sikre egen inntekt til daglig opphold. Bestemmelsen om fortrinnsrett ble senest i 2018 endret med det formål å tydeliggjøre fortrinnsretten i favør av arbeidstakeren ved at den også skal gjelde for deler av en utlyst stilling.

Den aktuelle saken reiser videre spørsmål om arbeidsgivers innretningsplikt og omsorgsansvar.

Tvisteløsningsnemnda har til hensikt å løse tvisten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på lavest mulig nivå. En nemndsbehandling har sine fordeler både med tanke på de økonomiske og menneskelige ressursene, tidsbruk og samlede belastninger for de som blir involvert.

I denne saken har nemnda kommet frem til en anbefalt løsning. En arbeidsgiver skal være ganske sikker i sin sak når man velger å overprøve nemndas vedtak.

En arbeidsgiver har et til dels ulovfestet, overordnet omsorgsansvar for sine medarbeidere. Som en følge av dette kommer fortrinnsretten for deltidsansatte inn. Omsorgshensynet går utover det rent rettslige, ved at arbeidsgiver skal søke å ivareta allerede ansatte medarbeidere, samt å ivareta mellom-menneskelig hensyn. Dette signalet bør en arbeidsgiver merke seg.