«Grove insinuasjoner mot meddommerne fra arbeidstakersiden»
Advokat Skarning m.fl. har i Juristen.no en artikkel om dissenser, som krever en kommentar.
Dette er debattartikkelen Atle Sønsteli Johansen kommenter
Dissens er - i artikkelens terminologi - en uttalelse som avviker fra flertallets oppfatning i en dom fra Oslo tingrett. Om dommen er anket har etter dette ingen betydning, for det er kun tingrettens avgjørelse som er tatt med i analysen.
En slik metode i utvalg av dommer vil gi grunnlag for åpenbare feilslutninger. En god illustrasjon på det er dommen i Rt. 2006-71 (SAS) hvor Høyesterett, enstemmig, var enig med tingrettens dissenterende meddommer fra arbeidstakersiden.
Et nyere eksempel, som Skarning mfl selv bruker, er Skanska saken fra Oslo tingrett hvor en meddommer fra arbeidstakersiden tok dissens.
Ett søk på lovdata viser at dette er eneste gang denne meddommeren har tatt dissens i en sak for Oslo tingrett, og kanskje er det ikke grunn til å være kritisk til dissensen. Skanska saken ble anket til Borgarting, og lagmannsretten sa seg enig med mindretallet i tingretten.
Saken behandles av Høyesterett i februar 2019.
De åpenbare metodiske svakheter som artikkelen bygger på gjør den dessverre nokså verdiløs som grunnlag for diskusjon.
Ille
Spesielt ille blir da når artikkelen selv trekker slutninger og mer enn antyder at det er sammenheng mellom dissenser fra arbeidstakersiden og fagforeningers kursing av meddommere.
Det sies bl.a. at slik kursing kan forsterke en allerede positiv innstilling til arbeidstakere og fagforeninger, og uten forbehold fastslås at: “Kurs om rollen er overlatt til den organisasjon som sender inn forslag på navn”.
Det foreslås derfor egne tiltak for dette, bl.a. etablere egne introduksjonskurs for arbeidslivskyndige meddommere.
LO har fått spørsmål om å arrangere kurs for meddommere, etter at NHO startet opp sine egne kurs for meddommere. LOs syn er at kursing av meddommere bør være et anliggende for domstolene, og ikke arbeidslivets parter. LO har derfor ikke tilbudt slike kurs.
Skarning har heller ikke undersøkt om meddommere som har tatt dissens har deltatt i kurs i regi av fagforening. Dette er enkelt spørsmål å avklare. Av de 13 meddommere fra arbeidstakersiden som har tatt slik dissens som artikkelen omhandler, sendte jeg e-post til samtlige, med unntak av tre som jeg ikke fant oppført på noen meddommerliste.
Av de gjenværende 10 har 9 svart, og kun en av disse har deltatt i meddommer kurs i regi av fagforening.
Grove insinuasjoner
Det fremmes i artikkelen andre grove insinuasjoner mot meddommerne fra arbeidstakersiden, som kan kommenteres med å gjengi følgende tilbakemelding fra en av meddommerne som har svart meg:
«Jeg føler at det som insinueres om arbeidslivskyndige meddommere fra arbeidstakersiden er helt skrekkelig. Som meddommer føler jeg på det ansvaret det er å sitte som meddommer, hvor jeg gjør det jeg kan for å vurdere sakligheten av oppsigelsen opp mot lov.
Jeg har sittet som meddommer i to saker. Ingen av disse sakene har advokaten for arbeidstaker vært fra et fagforbund. Derfor gir det ingen mening og er en ganske drøy påstand å hevde at meddommere oppnevnt fra arbeidstakers side, benytter dissens for å sikre seg gjenbrukt som meddommere ved senere anledninger.
I mine øyne er dette en uakseptabel påstand og ganske belastende.
Har man studert sakligheten og ordlyden i dissensene da opp mot sakligheten i dommen? Kanskje det er dommerne i slike saker som ikke er så nøytrale og dyptgående, at vi meddommere som tør å uttrykke dissens faktisk veier opp for dette?
Jeg vet at du ikke etterspurte om våre meninger om påstandene fra denne undersøkelsen. Jeg håper du bærer over med at jeg gir uttrykk for min frustrasjon over at det nærmest antydes at vi meddommere oppnevnt fra arbeidstakerside som har sett seg nødt til å benytte dissens, er en fartsdump for demokratiske rettsprosesser, snarere enn et utrykk for faglig vurdering og samvittighet.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.