Du har ikke tid til å vente på forliksrådet
Er det en god regel at en av partene kan innstille en sak for forliksrådet kun fordi det har gått mer enn tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt for innklagede?
I det tilfelle at man klager en sak inn for forliksrådet og det er gått tre måneder eller mer fra forliksklagen ble forkynt fra innklagede, kan begge parter kreve saken innstilt. Dersom saken kreves innstilt, plikter forliksrådet å etterkomme kravet.
Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet vårt. Det skal være et lavterskeltilbud og legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. Alle saker som omhandler formuesgjenstander med en tvistesum på under kr 125 000 må først gjennom en behandling i forliksrådet, dersom ikke et av unntakene fra denne behandlingen gjør seg gjeldende.
En innstilling av en sak i forliksrådet betyr at saken avsluttes uten at man kommer til en løsning i forliksrådet. En sak som er innstilt for forliksrådet kan enten stevnes inn for tingretten eller tas inn igjen for forliksrådet etter at det har gått et år.
Regelen om at man kan innstille en sak for forliksrådet når det har gått tre måneder eller mer har som formål å forhindre at en sak trekker alt for langt ut, da særlig gjennom gjentatte tilsvar og motsvar fra partene. Dette kan også være et tegn på at saken er kompleks, og dermed lite egnet for en behandling i forliksrådet. I slike tilfeller kan det være fornuftig at partene har mulighet til å innstille saken uten videre behandling, og eventuelt stevne den inn for tingretten.
God regel?
Spørsmålet er så: Er det en god regel at en av partene kan innstille en sak for forliksrådet kun fordi det har gått mer enn tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt for innklagede?
Vi i Jussformidlingen har imidlertid erfart at regelen brukes til å innstille saker der formålet med å kreve innstilling har vært å frata den som har klaget inn saken en mulighet til å få saken behandlet i forliksrådet. Ettersom formålet med forliksrådet nettopp er å være et lavterskeltilbud, synes vi det er svært betenkelig at innstillingsregelen åpner for slikt misbruk.
Det er for mange en svært høy terskel å bringe en sak inn for tingretten, all den tid dette krever relativt mye ressurser. Man står selvsagt fritt til å bringe saken inn for forliksrådet igjen etter et års tid, men risikoen for at den skal bli innstilt igjen er fremdeles nærliggende.
Grunnen til dette er at saken kan innstilles på nytt om behandlingen også denne gangen tar mer enn tre måneder. Dette kan bety at man ikke vil få løst sin sak med dagens regelverk.
- Uheldig
Jussformidlingen har også opplevd at eneste grunnen til at behandlingen i forliksrådet strekker seg utover tre måneder er at det aktuelle forliksrådet har stor arbeidsmengde og dermed ikke klarer å beramme et rettsmøte i tide. Når innklagede i disse tilfellene også har muligheten til å innstille saken, virker det for oss i Jussformidlingen som om regelen ikke fungerer helt etter lovgivers hensikt. Dette gjelder særlig siden forliksrådet skal legge til rette for at tvisten kan løses på et så lavt nivå som mulig.
Det er etter vår mening svært uheldig i et rettssikkerhetsperspektiv at partene har en ubegrenset mulighet til å innstille saken når behandlingen har gått over tre måneder. Innklagede har dermed mulighet til å hindre en behandling i forliksrådet uten at det er noe klager kan gjøre med dette. Det er betenkelig at en parts rettsikkerhet og ens reelle mulighet til å fremme sitt krav beror på hvor fort forliksrådet jobber.
Jussformidlingen mener at på bakgrunn av de erfaringene vi har at regelen slik den er i dag er uheldig. Dette gjelder særlig for personer som ikke har ressurser til å ta saken sin videre til tingretten. Vi mener derfor at lovgiver bør se på regelen under revisjonen av tvisteloven som er på høring nå, eller ta stilling til problemstillingen eksplisitt.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.