«Når penger begrunner isolasjon»
Bruken av isolasjon på grunn av manglende ressurser er et økende problem i norske fengsler, til tross for sterk internasjonal kritikk.
Bruken av isolasjon på grunn av manglende ressurser er et økende problem i norske fengsler, til tross for sterk internasjonal kritikk. Hvorfor er det slik, og hva kan gjøres for å bedre fangenes rettssikkerhet på dette området?
I forslag til statsbudsjett blir kriminalomsorgen foreslått kuttet med over 100 millioner, noe som innebærer en nedgang på 2 %. Dette kom på ingen måte som en overraskelse sett på bakgrunn av de siste års kutt i kriminalomsorgen, som er en del av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen).
Internasjonal kritikk
Samtidig får Norge kritikk for utstrakt bruk av isolasjon i norske fengsler, av blant annet FNs torturkomité (CAT) og Europarådets torturkomité (CPT). Også Sivilombudsmannen har gjentatte ganger påpekt og kritisert isolasjonsbruken. En del av kritikken retter seg mot bruken av de facto isolasjon under straffegjennomføringen, som innebærer at fangene låses inne på cellene sine store deler av døgnet uten at det er fattet vedtak om dette. Fengslene vil ofte selv ikke regne dette som isolasjon, selv om innlåsingen har de samme virkningene som lovbestemt isolasjon. Da denne isolasjonstypen fattes uten vedtak, er det ikke er mulighet for å overprøve beslutningen som tas. Dette innebærer et sterkt inngrep i fangers rettssikkerhet.
Hvor mye de facto isolasjon som forekommer er uvisst på grunn av manglende statistikkføring, og det er grunn til å anta at det er store mørketall. Jussbuss er jevnlig i kontakt med fanger som kan fortelle om ufrivillig innlåsing på cella store deler av døgnet, uten at de får en begrunnelse.
Selv om deler av isolasjonskritikken imøtegås i forslaget til statsbudsjettet, synes lite å bli gjort for å få ned bruken av de facto isolasjon. Da det er bred enighet om at isolasjon kan ha alvorlige virkninger for den som utsettes for det, er det sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke tar dette på alvor.
Årsakene og nødvendige tiltak
Den mest fremtredende årsaken til bruken av de facto isolasjon er mangel på ressurser. ABE-reformen har som formål å sikre en bedre og mer effektiv bruk av felleskapets midler. Realiteten er imidlertid at innsparingen går utover antall fengselsbetjenter og aktivitetstilbudene i fengslene. Dessuten er mange fengselsbygg gamle og lite tilrettelagte for soning i fellesskap.
Norsk fengsels- og friomsorgsforbud (NFF) har også uttrykt bekymring for situasjonen. Når antall ansatte kuttes påvirker dette kontakten mellom betjentene og fangene, og sjansene for uønskede handlinger øker. I følge NFF er antall voldshendelser og trusler mot ansatte stigende, noe som igjen kan medføre mer bruk av isolasjon. I helger og ved ferieavvikling blir situasjonen særlig prekær, noe Jussbuss har fått erfare. I Sivilombudsmannen besøksrapport fra Arendal fengsel dette året ble det rapportert om fanger som gruet seg til helgene, da de var innelåst mer enn 20 timer i døgnet. Det er derfor nødvendig å bevilge mer ressurser til kriminalomsorgen, slik at fengslene har kapasitet til å la fangene omgås i fellesskap og få et bedre aktivitetstilbud.
En annen årsak til bruken av de facto isolasjon er fengslenes store skjønnsmyndighet ved straffegjennomføringen. En idé vil kunne være å lovfeste minimumsgrenser for samvær med andre innsatte og for aktivitetstilbud. Ved å rettighetsfeste slike minstestandarder, vil dette medføre mindre innlåsing på cellene. Tilstrekkelige ressurser er likevel en forutsetning for at dette kan la seg gjøre, da noe annet ville kunne påvirke sikkerheten til de ansatte.
I tillegg er manglende statistikkføring et problem. Dette gjør det vanskelig å danne en god nok oversikt over bruken av de facto isolasjon. Det burde derfor innføres et statistikksystem slik at antall timer med innlåsing kartlegges, og nødvendige tiltak mot dette kan besluttes.
Hvorfor skal vi bry oss?
Fengselsstraff er det mest inngripende maktmiddelet staten kan ta i bruk ovenfor innbyggerne. Isolasjon er det mest inngripende staten kan gjøre ovenfor innbyggeren når hen sitter i fengsel. Vi kan ikke fortsette å tåle en stor bruk av, og i alle fall ikke at folk blir sittende isolert på grunn av manglende ressurser. Det må prioriteres midler til god straffegjennomføring, og det må på plass rutiner for å hindre de facto isolasjon. Dette vil være til vårt alles beste.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.