Etterlyser økt bevissthet for flomsikkerhet
Færre enn halvparten av kommunene som deltok i en stor undersøkelse om samfunnssikkerhet svarer at de i stor grad tar hensyn til økt risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer i kommunal planlegging.
Dette går frem av «Kommuneundersøkelsen 2018», som er utført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Undersøkelsen, som ble publisert i oktober, viser at det er en positiv utvikling i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet, men når det gjelder å ta hensyn til flom, og ras-fare som følge av et stadig mer krevende klima, er situasjonen en annen, og DSB konkluderer i rapporten:
«Resultatene viser at kommunene i enda større grad bør ta innover seg de utfordringene som klimaendringer gir nå̊ og i fremtiden», heter det.
Advokat Merete Anita Utgård i forsikringsselskapet Gjensidige har lang erfaring i skadesaker som er forårsaket av klima, ras- og flom. Hun sier hun ikke er overrasket over resultatene i DSB-rapporten, og etterlyser økt bevissthet i kommunene på dette området.
– Dette viser at det fremdeles er en lang vei å gå, selv om det sakte går i positiv retning. Vårt inntrykk er at mange kommuner ikke er gode nok i arealplanleggingen, og bevisstheten om at ansvaret for trygghet mot flom og ras ligger på kommunen, er ikke alltid god nok, sier Utgård til Juristen.
- Må jobbe tett
Hun mener dette gjelder både flom- og rasfare.
– Vi ser eksempler på kommuner som lar seg friste til å tillate utbygging på attraktive, men risikoutsatte, tomter nær sjø og elver, sier Utgård som mener det er mye mer som både kan og bør gjøres i forhold til forebygging og beredskap.
– Vi har forståelse for at kommunene ikke kan løse problemene alene, men her må stat og kommuner jobbe tett sammen, og bevilgningene fra de nasjonale styresmaktene står ikke i stil med utfordringene, sier hun.
6 av 10 har kartlagt bebyggelse i «stor grad»
Kommuneundersøkelsen 2018 omfatter samfunnssikkerhet på et bredt plan, og viser at stadig flere kommuner oppfyller kravene i kommunal beredskapsplikt. Blant annet oppgir 98 prosent av kommunene at de har gjennomført helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), mot 97 prosent i 2017. 68 prosent oppfyller samtlige utvalgte minimumskrav.
I årets undersøkelse spurte imidlertid DSB også om i hvilken grad naturhendelser og klimaendringer blir vurdert i helhetlige ROS-analyser, og om hvordan samfunnssikkerhet, herunder naturhendelser, blir ivaretatt i arealplanlegging.
- 60 prosent av kommunene svarer at de i stor grad har skaffet seg oversikt over bebyggelse som kan være utsatt for naturhendelser. 35 prosent svarer i noen grad.
- Tilsvarende sier 63 prosent av kommunene at de i stor grad har skaffet seg oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner som kan være utsatt for naturhendelser. 33 prosent sier i noen grad.
- Færre enn halvparten av kommunene som har gjennomført undersøkelsen svarer at de i stor grad tar hensyn til økt risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer i kommunal planlegging.
Har sovet i timen
Advokat Utgård i Gjensidige mener norske kommuner også bør bli flinkere til å ta i bruk teknologiske nyvinninger for å forebygge flomskader.
– Norske kommuner har i stor grad «sovet i timen» når det gjelder å ta i bruk moderne og effektive løsninger innen flomsikring. Det finnes i dag nye typer flomsikringsutstyr som har vist seg svært effektive i utlandet. Norskprodusert flomsikringsutstyr har hatt suksess og hindra mye skade i blant annet Thailand og USA. Likevel er det fortidens løsninger med sandsekker som råder, og i et innspill vi har fått blir det fremholdt at mange kommuner ikke en gang vil ta i mot informasjon om mulighetene som finnes. Det er trolig kun et titalls kommuner som bruker moderne flomvern. Mangelen på interesse og vilje til å gjøre det man kan er kritikkverdig, og dette er et felt som trenger å vies oppmerksomhet, sier Utgård.
Hvor ille det kan gå når naturen herjer, og kommunens ansvar i forhold til å gi byggetillatelse i flomutsatte områder, står sentralt i en sak hun skal prosedere for Gjensidige i mai 2019.
Juristen har tidligere omtalt flomskadesaken mot Nord-Fron kommune, hvor Gjensidige gikk til sak mot kommunen, med krav om 7,6 millioner kroner i erstatning etter at ekteparet Unni Tove og Helge Hansen i Kvam fikk sin enebolig ødelagt av flom i juni 2013. De hadde da fått lov til å bygge boligen på samme sted hvor huset deres ble tatt av flommen i 2011.
Gjensidige anket saken, og ankesaken er berammet i Eidsivating lagmannsrett 8-10 mai neste år, med befaring i Kvam første dag og de to siste dagene i rettslokalet til Eidsivating, på Hamar.
Saken er ventet å kunne få stor prinsipiell betydning i forhold til hvilket erstatningsansvar norske kommuner kan komme i som følge av å gi byggetillatelse i flomutsatte områder.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.