Medlemsundersøkelse: 31 prosent har vurdert jobbskifte
Her er årsakene til at jurister skifter jobb, ifølge siste lønnsundersøkelse fra Juristforbundet.
31 prosent av juristene vurderer å slutte i sin stilling - 18 prosent har gjort det i løpet det siste året.
Det viser tall Juristforbundets fagsjef for lønn og arbeidsvilkår, Rikke C. Ringsrød, presenterte under forbundets tariffkonferanse, som foregår i Oslo tirsdag og onsdag denne uken.
Spørsmålene om jobbskifte er en del av Juristforbundets årlige lønnsundersøkelse.
Juristene er spurt om de har vurdert å bytte jobb, søkt andre stillinger eller faktsik har byttet jobb de siste 12 månedene.
Her svarer 31 prosent at de vurderer per dags dato å slutte i sin stilling.
29 prosent har søkt på andre stillinger i løpet av det siste året.
Når det gjelder andelen som faktisk har byttet jobb i løpet av det siste året, er den langt lavere - på 18 prosent.
Ønsket mer kompetansekrevende oppgaver
Det er også spurt om hva som er de viktigste årsakene til at juristene byttet jobb
- 51 sier de ønsket seg nye og mer kompetansekrevende oppgaver.
- 42 ønsket større faglig bredde.
- 38 prosent sier de skiftet jobb fordi de ville ha høyere lønn.
Andre begrunnelser var:
- Ønske om nytt eller bedre arbeidsmiljø (28 prosent),
- Andre årsaker (26 prosent),
- Ønske om en annen leder (18 prosent),
. Ønske om større frihet og selvbestemmelse i arbeidet (15 prosent),
- Ønske om mindre arbeidspress (15 prosent),
- Ønske om mer fleksible arbeidstidsordninger (12 prosent)
- Ønske om en ledende stilling (11 prosent)
45 prosent peker på lønn
I undersøkelsen har man også spurt de som vurderer jobbskifte om årsakene til det.
Her ligger et ønske om høyere lønn på topp - med hele 45 prosent.
Deretter følger ønsker om nye og mer kompetansekrevende oppgaver på 35 prosent og ønsker om større faglig bredde på 33 prosent.
22 prosent sier de ønsker nytt/bedre arbeidsmiljø, og 16 prosent ønsker en annen leder.
Av andre årsaker er det:
- Ønsker større frihet i arbeidet/selvbestemmelse (11 prosent)
- Ønske om ledende stilling (11 prosent)
- Annet (11 prosent)
- Ønsker mindre arbeidspress (10 prosent)
- Ønsker økt jobbtrygghet (5 prosent)
- Ønsker mer fleksible arbeidstidsordninger (4 prosent)
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.