Lønnsopplysninger – hva kan man få innsyn i?
Spørsmål om muligheten for innsyn i lønnsopplysninger dukker ofte opp, skriver Hanne Eie Sudland i Juristforbundet.
Høsten er tid for lønnsforhandlinger i mange virksomheter. Ett spørsmål som dukker opp i den forbindelse er muligheten for innsyn i lønnsopplysninger. Vi vil her gjør vi rede for reglene som gjelder for innsyn og offentliggjøring av lønn.
Privat sektor
Lønnsopplysninger er personopplysninger. Det er i utgangspunktet kun arbeidsgiveren og arbeidstakeren som har rett til innsyn i disse opplysningene, med mindre arbeidstakeren gir samtykke til det.
Det er personopplysningsloven og GDPR (EUs personvernforordning) som regulerer dette. Arbeidsgivere har imidlertid plikt til å gi lønnsinformasjon i tilfeller der det kan være snakk om diskriminering.
Hvis en arbeidstaker har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelse, må arbeidsgiveren opplyse om lønnsnivå og kriteriene for fastsettelse av lønn for den eller de som arbeidstakeren sammenligner seg med. Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 32. Den som mottar disse opplysningene har taushetsplikt.
Tillitsvalgte har innsyn i lønnsopplysninger dersom det følger av tariffavtale.
Offentlig sektor
I offentlig sektor er hovedregelen at alle dokumenter er offentlige og enhver kan kreve innsyn i saksdokumenter, journaler og andre lignende registre, jf. offentleglova § 3. Det betyr at lønnsopplysningene til ansatte i staten, fylkeskommunene og kommunene skal være tilgjengelig for den som ber om innsyn.
Det finnes imidlertid unntak fra plikten til å gi innsyn.
Det kan være hvis det er arbeidskrevende å klargjøre lønnsoppgavene for innsyn, jf. offentleglova § 25 fjerde ledd. Det kan da gjøres unntak fra innsyn i skriftlig oppgave over utregnet lønn eller lignende godtgjørelse, utregningsgrunnlag for feriepenger og trekk som blir gjort i forbindelse med utbetalingen (som for eksempel bidragstrekk).
Hvis dette er tilfelle, må arbeidsgiveren likevel gi opplysninger om bruttoutbetalinger.
I statlige virksomheter har de tillitsvalgte rett til innsyn i visse personopplysninger og lønnsopplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av lokale forhandlinger. Ifølge særavtalen om lønns- og personalregistre § 7 har de krav på å få opplysninger som gjelder egne medlemmer, og de kan også få opplysninger om andre enn egne medlemmer.
For Akademikernes tillitsvalgte er det hensiktsmessig å ha innsyn i opplysningene om alle Akademikermedlemmer for å kunne ivareta medlemmene på best mulig måte i forhandlingene. Hovedtariffavtalen i staten pkt. 2.6.3 gir veiledning på hvilke opplysninger som er sentrale.
I KS-området har de tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevante for forhandlingene, jf. Hovedtariffavtalen i KS vedlegg 3.
Offentliggjøring av protokoll etter lønnsforhandlinger i offentlig sektor
I forbindelse med at det settes opp protokoller etter lønnsforhandlinger, må man passe på at opplysninger om fagforeningstilhørighet og andre taushetsbelagte opplysninger ikke framkommer av dokumentet. Fagforeningstilhørighet er en særlig kategori av personopplysninger (gjerne kalt sensitiv personopplysning) etter personopplysningsloven og GDPR artikkel 9.
I statlig sektor forhandles lønn etter to forskjellige hovedtariffavtaler, en for Akademikernes medlemmer og en for de øvrige medarbeiderne. Det fører til at det skrives to protokoller.
Fristen for gjennomføring av forhandlinger er 31. oktober i begge avtalene.
Medlemmer av en Akademikerforening identifiseres som medlem av en fagforening i den ene protokollen. Arbeidsgiverne må derfor sette opp protokollene slik at oversikten over de som har fått lønns- eller stillingskodeendring fremkommer som er et vedlegg. For å unngå at medlemskap i en fagforening identifiseres, bør vedleggene til begge protokollene slås sammen til ett, felles dokument. Dette gjøres enkelt ved at vedleggene er Excel-dokumenter hvor informasjonen kan flettes inn i hverandre.
Tilgjengeliggjøring
Ettersom lønnsopplysninger skal være offentlige, er det vanlig praksis at protokollene og vedleggene gjøres tilgjengelige. Virksomhetens ansatte kan kontakte HR-avdelingen, lederne og tillitsvalgte å be om innsyn.
Det er imidlertid ikke vanlig praksis å sende det ut på e-post, da det fort vil kunne føre til tilgjengeliggjøring via elektroniske kanaler. Ifølge forskrift til offentleglova § 7 skal ikke opplysninger om lønn og godtgjørelse til fysiske personer gjøres elektronisk tilgjengelig.
Har du spørsmål om innsyn i lønnsopplysninger, kan du ta kontakt med arbeidslivsavdelingen i sekretariatet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.