Tariffkonferansen 2020 (Foto: Ole-Martin Gangnes)
– Vi skal være en tydelig stemme for de vi representerer, sa Juristforbundets president Håvard Holm da han åpnet tariffkonferansen (Foto: Ole-Martin Gangnes)

Lønnsoppgjøret: Tariff­konferansen i gang

Juristforbundet forbereder seg foran det kommende lønnsoppgjøret med to dagers tariffkonferanse.

Tirsdag, 3. mars 2020 - 13:18

Salen var tettpakket av tillitsvalgte jurister da Juristforbundets president Håvard Holm tirsdag åpnet første dag av forbundets tariffkonferanse på Hotel Bristol i Oslo. Over to dager er tillitsvalgte i offentlig sektor samlet for å legge strategi og planer foran vårens lønnsoppgjør.

Åpningsdagen består av felles samlinger med ulike foredragsholdere - dessuten skal deler av Juristforbundets lønnsstatistikk presenteres for de tillitsvalgte.

Under dag to er det seksjonsvise samlinger - der Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat, og Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet - Kommune, samler troppene og diskuterer kravene som skal tas med inn i tariffoppgjøret.

– Lønn og arbeidsvilkår er en viktig del av det vi som forbund skal levere på. Det er viktig at vi også klarer å formidle resultatene til medlemmene. Jeg oppfatter at noen har stilt spørsmål ved om modellen med lokale kollektive forhandlinger tjener alle medlemmene våre. Jeg tror det gjør det. Det må vi synliggjøre, sa Håvard Holm da han åpnet konferansen.

Han sa det er forventning om reallønnsvekst i 2020.

– Så får vi se hva som påvirker og trekkes inn i oppgjøret. Kan det tenkes at corona-situasjonens påvirkning på økonomien trekkes inn? Eller bekymringer om kostnadsveksten i offentlig sektor, krav fra organisasjoner om en lavtlønnsprofil eller debatten om nivået på lederlønninger i det offentlige?

– Det vil alltid være debatt om hva som er rimelig og rettferdig lønnsdannelse, men lønnsstrukturen kan ikke presses sammen så mye at at våre medlemmer ikke får en god lønnsutvikling. Vi skal argumentere for at den må kunne konkurrere og vi skal være en tydelig stemme for de vi representerer, sa Holm.

Hovedoppgjør

Årets tariffoppgjør i staten er et hovedoppgjør. Det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for revisjon – i tillegg til det økonomiske kravet. 

Juristforbundet sendte i januar ut en «kravsinvitasjon» til sine tillitsvalgte i staten – som forbundet skal bruke som grunnlag til utforming av Juristforbundets krav inn mot Akademikerne og videre inn i tariffoppgjøret.

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sa i januar til Juristen at man i år gikk bredt ut for å få innspill foran tariffoppgjøret.

Juristforbundets krav blir gjennomgått og behandlet under tariffkonferansen. Deretter oversendes Juristforbundets krav til Akademikerne.

– Jeg skal ikke forskuttere behandlingen av vårt krav, men de siste årene har vi jo krevd egne stillingskoder for jurister. Den senere tid, ikke minst EØS/NAV-saken, viser at det nå er helt påkrevd, sa Sverre Bromander i januar.  

– Både ledelsen og medarbeiderne internt i en etat, og ikke minst borgerne og brukerne av statlige etater, må nå få vite hvem som er jurister og om jurister har vært involvert i vurderingene eller fattet vedtaket. Samfunnet har vist at det trengs mer juss, slik at det ikke blir for stor forskjell på det å ha rett og få rett, sa Bromander.  

Ledige stillinger: