Lønnsoppgjøret: Tariffkonferansen i gang
Juristforbundet forbereder seg foran det kommende lønnsoppgjøret med to dagers tariffkonferanse.
Salen var tettpakket av tillitsvalgte jurister da Juristforbundets president Håvard Holm tirsdag åpnet første dag av forbundets tariffkonferanse på Hotel Bristol i Oslo. Over to dager er tillitsvalgte i offentlig sektor samlet for å legge strategi og planer foran vårens lønnsoppgjør.
Åpningsdagen består av felles samlinger med ulike foredragsholdere - dessuten skal deler av Juristforbundets lønnsstatistikk presenteres for de tillitsvalgte.
Under dag to er det seksjonsvise samlinger - der Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat, og Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet - Kommune, samler troppene og diskuterer kravene som skal tas med inn i tariffoppgjøret.
– Lønn og arbeidsvilkår er en viktig del av det vi som forbund skal levere på. Det er viktig at vi også klarer å formidle resultatene til medlemmene. Jeg oppfatter at noen har stilt spørsmål ved om modellen med lokale kollektive forhandlinger tjener alle medlemmene våre. Jeg tror det gjør det. Det må vi synliggjøre, sa Håvard Holm da han åpnet konferansen.
Han sa det er forventning om reallønnsvekst i 2020.
– Så får vi se hva som påvirker og trekkes inn i oppgjøret. Kan det tenkes at corona-situasjonens påvirkning på økonomien trekkes inn? Eller bekymringer om kostnadsveksten i offentlig sektor, krav fra organisasjoner om en lavtlønnsprofil eller debatten om nivået på lederlønninger i det offentlige?
– Det vil alltid være debatt om hva som er rimelig og rettferdig lønnsdannelse, men lønnsstrukturen kan ikke presses sammen så mye at at våre medlemmer ikke får en god lønnsutvikling. Vi skal argumentere for at den må kunne konkurrere og vi skal være en tydelig stemme for de vi representerer, sa Holm.
Hovedoppgjør
Årets tariffoppgjør i staten er et hovedoppgjør. Det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for revisjon – i tillegg til det økonomiske kravet.
Juristforbundet sendte i januar ut en «kravsinvitasjon» til sine tillitsvalgte i staten – som forbundet skal bruke som grunnlag til utforming av Juristforbundets krav inn mot Akademikerne og videre inn i tariffoppgjøret.
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sa i januar til Juristen at man i år gikk bredt ut for å få innspill foran tariffoppgjøret.
Juristforbundets krav blir gjennomgått og behandlet under tariffkonferansen. Deretter oversendes Juristforbundets krav til Akademikerne.
– Jeg skal ikke forskuttere behandlingen av vårt krav, men de siste årene har vi jo krevd egne stillingskoder for jurister. Den senere tid, ikke minst EØS/NAV-saken, viser at det nå er helt påkrevd, sa Sverre Bromander i januar.
– Både ledelsen og medarbeiderne internt i en etat, og ikke minst borgerne og brukerne av statlige etater, må nå få vite hvem som er jurister og om jurister har vært involvert i vurderingene eller fattet vedtaket. Samfunnet har vist at det trengs mer juss, slik at det ikke blir for stor forskjell på det å ha rett og få rett, sa Bromander.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.