Politijuristene om rusransakinger: Handler om mangel på legalitetskontroll i politiet
Politijuristene tar til orde for å opprette et uavhengig utvalg for å gå gjennom påtalemyndighetens organisering med tanke på legalitetskontroll av tvangsmiddelbruk.
I februar kom Riksadvokatens rapport om politiets praksis ved mistanke om rusbruk – en undersøkelse som ble beordret i kjølvannet av den store rusmiddeldiskusjonen i fjor og riksadvokatens brev der han understreket at det normalt vil være uforholdsmessig å gjøre kroppslige undersøkelser for å avdekke bruk av narkotika. Riksadvokatens rapport viste at det hver uke ble gjort 40 kroppslige undersøkelser kun på grunn av mistanke om narkotikabruk.
I ettertid har debatten gått videre og kritikk har blitt rettet mot blant andre politidirektør Benedicte Bjørnland. I et opprop i Aftenposten og i en lederartikkel i Bergens Tidende kreves det at politidirektøren må si unnskyld og trekke seg fra stillingen sin.
Leder for Politijuristene, som organiserer påtalejuristene i politiet, sier til Juristen at det viktigste nå er å løse problemet og se på hele systemet.
– Brudd på Straffeprosessloven, Riksadvokatens føringer, og kanskje også Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, er alvorlig. Først og fremst vil jeg si unnskyld for at dette har skjedd. Nå er det viktigere å løse problemet enn å fordele skyld, sier Politijuristenes leder Are Skjold-Frykholm.
Han peker på at det i påtaleinstruksens § 7-5 annet ledd, står at påtalemyndigheten har ansvar for legalitetskontroll.
– Det betyr kontroll med at etterforskingen skjer i samsvar med lov og instruks. Kravet til et relevant etterforskingsformål er en viktig skranke for hvilke etterforskingsskritt som kan søkes og gjennomføres, sier Skjold-Frykholm.
– Systemfeil
– Politijuristene mener dette langt på vei handler om mangel på legalitetskontrollen i politiet og hvor dårlig stilt påtale i politiet er til å håndtere denne sentrale oppgaven. Dette er en systemfeil. Systemet må repareres, sier han.
Politijuristene mener det må settes ned et utvalg for å se på organiseringen av påtalemyndigheten.
– Her har regjeringen og statsråden nå en unik mulighet til å ta ansvar ved å opprette et uavhengig utvalg som går gjennom påtalemyndigheten og ser på dens organisering nettopp med tanke på å sikre legalitetskontrollen av tvangsmiddelbruk og at slike hendelser som dette ikke skjer igjen, sier leder i Politijuristene.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.