Politijuristene gjentok krav om eget budsjett
– Øremerkede midler til påtalemyndigheten synes å bli brukt til å saldere et allerede trangt politibudsjett. Politijuristene hadde tre klare budskap under justiskomiteens budsjetthøring.
Politijuristene hadde tre hovedbudskap til justiskomiteen under komiteens åpne budsjetthøring i Stortinget fredag:
- Det må på plass et eget budsjett for påtalemyndigheten i politiet
- Det trengs et påtaleløft med 100 stillinger til påtalemyndigheten i politiet
- Det er på tide med en offentlig utredning av påtalemyndighetens organisering
Det var Politijuristenes leder Are Skjold-Frykholm og første nestleder Marianne Børseth som møtte under høringen.
Et eget budsjett til påtalemyndigheten i politiet er noe Politijuristene har kjempet for lenge. Under høringen var budskapet fra Skjold-Frykholm og Børseth at påtalemyndigheten i politiet trenger eget budsjett, som enten legges inn under politiet eller riksadvokaten.
De påpekte også at forrige justiskomite vedtok at påtale i politiet skulle få sitt eget budsjettkapittel, for å synliggjøre bevilgede midler, kostnader og forbruk.
Politijuristene mener eget budsjett den eneste måten man kan sikre at øremerkede midler gitt til påtalemyndigheten faktisk blir brukt til nye påtalestillinger.
– Politijuristene har dessverre erfaring med at øremerkede midler til påtalemyndigheten synes å bli brukt til å saldere et allerede trangt politibudsjett, sier Skjold-Frykholm.
Hvor mange er det i påtale?
Han forteller som et eksempel at påtalemyndigheten i politiet var svært fornøyde med å bli tildelt penger til 30 nye påtalestillinger sommeren 2020, men at undersøkelser Politijuristene har gjort viser at store deler av disse midlene gikk til drift og ikke påtalestillinger.
– Det er dette vi ønsker å unngå for fremtiden, nemlig at bevilgede midler blir benyttet til andre utgifter enn det de var tiltenkt, sier han.
Skjold-Frykholm forteller at det har vært vanskelig å få på bordet reelle tall på antall påtalejurister i politiet.
– Til tross for flere forsøk overfor Politidirektoratet siden høsten 2019 på å få en omforent oversikt over antall påtalejurister i politiet, har vi ennå ikke fått dette, heter det i et høringsnotat der Politijuristene viser til at de overordnede juristtallene politiet opererer med inneholder ansatte også utenfor påtalemyndigheten.
– Trenger hundre stillinger
Under høringen fremholdt Politijuristene at det reelle behovet i politiet er på rundt hundre nye påtalejurister i forhold til dagens tall.
– Påtalejuristene ville da ikke hatt en opphopning av gamle saker det ikke er tid til å behandle. Strafferabatt på grunn av for lang liggetid hos påtalemyndigheten, ville blitt historie, sier Skjold-Frykholm.
Utredning
Politijuristene gjentok også sitt krav om at det må komme en utredning av påtalemyndighetens organisering.
– Våre medlemmer har gjennom de siste årene gått fra å ha vært sterke forkjempere for en integrert påtalemyndighet i politiet, til nå å anbefale et skille. Det er åpenbart for oss at påtalemyndighetens organisering må undergis en grundig offentlig utredning for å se på om dagens modell har livets rett eller ikke, sier leder for Politijuristene.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.