Lover å følge opp krav om synliggjøring av påtalejuristene i politibudsjettet
Krav om bedre synliggjøring finanseringen av påtalemyndigheten i politiet vil bli videre fulgt opp i kommende budsjettdokumenter, ifølge regjeringen.
Det er i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett at Regjeringen, i sin proposisjon til Stortinget, omtaler en bedre synliggjøring av bevilgninger til påtalejuristene i politiet.
Flertallet i Stortingets justiskomité har krevd at at bevilgningen til påtalejuristene i politiet synliggjøres i eget kapittel eller post i statsbudsjettet. I en merknad fra 2019, om påtalejuristenes plassering i statsbudsjettet, skrev justiskomiteen:
«Komiteen er av den oppfatning at det å synliggjøre finanseringen av påtalemyndigheten i politiet i en egen sum i fremtidige statsbudsjett kan være nyttig og hensiktsmessig, samtidig som politimestrenes handlefrihet til å prioritere ressursene innenfor sitt distrikt opprettholdes.»
Politijuristene etterlyser oversikt
Politijuristene har lenge krevd et eget budsjettkapittel og formell telling av påtalejurister i politiet. I forbindelse med en Stortingshøring i 2019, sa Politijuristene at det må på plass en bedre oversikt over hvor mye som brukes på påtalemyndigheten i politiet.
– Hvis vi vet hva påtalemyndigheten faktisk koster å drifte, kan man mye enklere styre budsjettet opp og ned i forhold til hvor mye man ønsker å tilføre av midler for å redusere straffesaksrestansene i Norge uten å risikere at pengene blir brukt til noe annet enn det de var ment for, uttalte Politijuristene.
– Vil bli fulgt opp
I sin proposisjon til Stortinget skriver Regjeringen at de “arbeider for å imøtekomme Stortingets ønske om en synliggjøring av bevilgningene til deler av politiets straffesakskjede som omhandler påtalejuristene”, men også at “det er en klar utfordring at øremerking av midler gjennom opprettelsen av eget budsjettkapittel eller post vil redusere fleksibiliteten i politiets driftsbudsjetter”.
Per 31. oktober 2020 utgjorde påtalejuristene totalt 802,3 årsverk i politiet, hvor 771,3 er tilknyttet politidistriktene, ifølge proposisjonen. Det vises også til at antall påtalejurister i politiet har økt med om lag 30 % siden 2013, mens veksten i politidistriktene samlet har vært på 31 %.
Justiskomiteens anmodning om synliggjøring finanseringen av påtalemyndigheten i politiet vil bli videre fulgt opp i kommende budsjettdokumenter fra regjeringen, heter det i proposisjonen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.