

Rapport beregner kostnadene av kriminalitet
Kriminalitet påfører samfunnet store kostnader og Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Justisdepartementet kartlagt de samfunnsøkonomiske konsekvensene.
Prosjektet har levert en rapport som skal gi mer kunnskap om kostnadene av kriminalitet til Justis- og beredskapsdepartementet.
I rapporten beregner Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet til å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019, med et beste anslag på 144 milliarder kroner.
Kostnadene fordeler seg slik:
Offentlige ressurser til forebygging og reaksjon var på 35,6 milliarder kroner. Den største andelen var knyttet til politi og påtalemyndighet, med 20,1 milliarder kroner. Deretter følger utgifter til straffegjennomføring og konfliktråd med 5,0 milliarder kroner, mens utgiftene i domstolen som kan knyttes til behandling av straffesaker er 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer andre offentlige instanser som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
Private kostnader for å redusere risiko var på 12,8 milliarder kroner. For eksempel bruker næringslivet ressurser på sikkerhetstiltak som alarmer, vakthold og sikring av IT-systemer. Norske husholdninger bruker ressurser på alarmer, låsesystemer til bolig eller andre verdigjenstander. I tillegg bruker private aktører ressurser på å forsikre seg mot verditap.
Kostnader for ofre av kriminalitet var på 94,7 milliarder kroner. Ulike former for kriminalitet har kostnader for både direkte utsatte ofre og indirekte berørte parter. Kostnadene kan være av økonomisk karakter, men også fysiske og psykiske skader, tidsbruk og atferdsendringer.
Produksjonstap av kriminell aktivitet var på 1,5 milliarder kroner. I tilfeller hvor tiden brukt på å begå lovbrudd fortrenger ressurser som kunne bidratt til verdiskaping oppstår det et produksjonstap for samfunnet. I tillegg kommer ikke-prissatte virkninger som adferdsendringer, konsekvenser for pårørende og tidsbruk for de som har blitt utsatt for kriminalitet.
Les hele rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse her
Mangler informasjon
Prosjektgruppen skriver i sin rapport at det er begrenset med informasjon om hvilke lovbruddsgrupper de ulike offentlige instansene bruker ressursene sine på. Det er derfor utfordrende å beregne offentlig ressursbruk knyttet til ulike typer lovbrudd gjennom straffesakskjeden.
Dette beskrives som et interessant funn og forskerne anbefaler å vurdere en mer konsekvent statistikkføring på tvers av leddene i straffesakskjeden.
«Dette gjelder spesielt dersom man ønsker å evaluere de samfunnsøkonomiske virkningene av tiltak i straffesakskjeden. For eksempel dersom man ønsker å vurdere endret prioritering av offentlig ressursbruk knyttet opp mot ulike type lovbrudd», heter det i rapporten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.