Politiets oppklaringsprosent har gått ned
Dessuten tar det for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse, som retter alvorlig kritikk mot politiet.
Riksrevisjonen har undersøkt om politiet når målene sine. Etterforskning har blitt bedre de siste årene, men det er fortsatt vesentlige mangler ved etterforskning av de mest alvorlige straffesakene, som vold og seksuallovbrudd. Undersøkelsen viser også at det varierer om og hvordan de tolv politidistriktene når målene sine.
Oppklaringsprosenten har gått ned, både samlet og for alvorlig kriminalitet. Samlet gikk oppklaringen ned fra 53 prosent i 2016 til 49 prosent i 2020, mens for eksempel seksuallovbrudd gikk ned fra 64 til 57 prosent. I tillegg mangler politiet en helhetlig prioritering av straffesaker. Det gjør at Riksrevisjonen fremmer alvorlig kritikk.
– Det er alvorlig at oppklaringsprosenten går ned, særlig i saker med alvorlig kriminalitet. Vi som innbyggere skal vite at politiet prioriterer å løse disse sakene. Det er avgjørende for folks trygghet og rettsfølelse, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Oslo oppklarer 35 prosent
Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom politidistriktene. Troms, Finnmark, og Møre og Romsdal oppklarer flest straffesaker, 63-64 prosent.
Oslo oppklarer færrest med 35 prosent, men de behandler til gjengjeld en fjerdedel av alle straffesaker og håndterer kompleks kriminalitet.
«Kriminalitetsbildet varierer, derfor er det naturlig at også oppklaringsprosenten gjør det, men forskjellene er store og utviklingen har gått i feil retning», heter det i en pressemelding fra Riksrevisjonen.
Undersøkelsen viser at etterforskningstiden for alle saker i gjennomsnitt har gått ned, men at man likevel i mange tilfeller bryter fristen.
«I mange tilfeller dokumenterer ikke politiet hvorfor saken blir liggende. Det kan føre til strafferabatt og er uheldig av preventive hensyn», skriver Riksrevisjonen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.