Foreslår ny naturskadesikringslov og tydeligere ansvarsfordeling etter raset i Gjerdrum
Uklar forståelse av eget ansvar kan føre til manglende initiativ og oppfølging, konkluderer Gjerdrumutvalget.
Gjerdrumutvalget, som ble opprettet i etterkant av kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, har overlevert sin utredning (NOU) til regjeringen.
Utvalget foreslår flere tiltak for å unngå liknende hendelser og mener blant annet at dagens regelverk er uklart med hensyn til hvilket ansvar de ulike aktørene har.
I NOUen foreslås det derfor at ansvaret tydeliggjøres i egen veileder og at det innføres en ny naturskadesikringslov.
Grunneiers ansvar for å sikre egen eiendom foreslås lovfestet og det foreslås innført en plikt for grunneier til å varsle kommunen dersom forhold på eiendommen tilsier at det er fare for naturskade.
Det foreslås også å lovfeste statens ansvar for å sikre der det er overhengende fare for naturskade. Dessuten å lovfeste at staten skal bistå kommuner gjennom rådgivning, overvåking og kartlegging.
Det foreslås å lovfeste en utredningsplikt som pålegger kommunene å følge opp fare som er avdekket eksempelvis gjennom helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser eller gjennom observasjoner og bekymringsmeldinger.
Vil kunne pålegge grunneiere
Men utvalget foreslår ikke å innføre en plikt for kommunene til å gjennomføre sikringstiltak.
«Bakgrunnen for dette er en vurdering av at staten i de fleste tilfeller har bedre forutsetninger for å gjennomføre sikringstiltak, samt en avveining mellom hvilke oppgaver kommunene bør prioritere innenfor håndtering av naturfare», heter det i NOUen.
Utvalget foreslår likevel en hjemmel for kommunene til å pålegge grunneiere å sikre i særlige tilfeller.
«Utvalget mener dette forslaget ikke vil være uforholdsmessig belastende for den enkelte. I de tilfeller der kommunen gir pålegg vil det være mulig å kreve refusjon fra andre som har nytte av tiltaket, i tillegg til at det innføres et tak for hva grunneiere skal betale», heter det.
– Det gjøres i dag mye godt forebyggende arbeid, men for å hindre at slike skred skjer igjen må vi gjøre enda mer, sa utvalgsleder Inge Ryan ved fremleggelse av NOUen mandag.
Utredningen ble overlevert Olje- og energiminister Terje Aasland og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram av utvalgsleder Inge Ryan på en pressekonferanse i Oslo.
Olje- og energidepartementet vil nå sende utredningen på offentlig høring.
– Utvalget foreslår mange tiltak, både når det gjelder regelverksendringer, ansvarsdeling og forvaltningspraksis. Det dreier seg om komplekse problemstillinger og vi skal gå grundig gjennom forslagene i utredningen, sier Terje Aasland i en pressemelding.
Kommunen siktet
Ti mennesker og et ufødt barn omkom i kvikkleireskredet på Gjerdrum. I tillegg ble rundt 1500 personer evakuert, og skredet førte til store materielle ødeleggelser. I februar ble det kjent at politiet i Øst har tatt ut siktelse mot Gjerdrum kommune etter skredet.
Politiet oppgir at grunnlaget for siktelsen er at kommunen i perioden 17. april 2008 til skredet inntraff 30. desember 2020, “blant annet på grunn av manglende systemer for å se mottatte varsler i sammenheng, unnlot (…) å treffe sikringstiltak mot erosjon i Tistilbekkens løp nedenfor gården Holmen, til tross for at kommunen hadde mottatt flere varsler om til dels alvorlig og tiltagende erosjon langs bekkens løp”.
I siktelsen er det lagt til grunn at tiltak i “tråd med anbefalingene i varslene ville ha forebygget rasulykken.”
I siktelsen viser politiet til at tolv ulike bekymringsmeldinger og varsler som er sendt kommunen gjennom 13 år i perioden fra 2008 til 2020, ga kommunen plikt til å gripe inn og sikre de delene av Tistilbekken der skredet ble utløst. Politiet mener dette følger av naturskadelovens paragraf 20.
Statsadvokaten har ennå ikke tatt stilling til politiets siktelse.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.