Undersøkelse om juridisk kompetanse: – At bare litt over halvparten av kommunene har jurister bekymrer oss sterkt
Det handler om folks rettssikkerhet, sier Benedicte Gram-Knutsen. Lederen for Juristforbundet – Kommune, som arbeider ved Byombudet i Bergen, ønsker å bevisstgjøre innbyggerne.
Bare 55 % av 254 kommuner som har svart på en undersøkelse Rambøll har utført for Juristforbundet, har ansatt én eller flere jurister. Særlig i de mindre kommunene er det få som har juridisk kompetanse i egen administrasjon. Undersøkelsen viser også en klar tendens til at de større kommunene oftere har ansatt jurister.
– Det forteller at kvaliteten i saksbehandlingen vil kunne variere mye fra kommune til kommune. Alle innbyggere bør kunne føle seg trygge på at de får de rettighetene loven gir dem, uansett hvilken kommune de bor i, sier Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet – Kommune.
– Det handler om folks rettssikkerhet, sier hun.
Kommuneundersøkelsen viser også at de kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker juristene som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg. Juristen får i langt mindre grad bidra innenfor fagområder som kan berøre ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning.
– Alvorlig
Gram-Knutsen mener det er uholdbart at ansatte uten tilstrekkelig juridisk utdanning jobber med juridiske problemstillinger i kommuner over hele landet – og at det kan lede til inhabilitet, rolleblanding og mangelfull håndtering av alt fra byggesaker til barnevern.
– Juristtettheten er dårlig, særlig i små kommuner. Samtidig skal alle kommuner, uansett størrelse, løse hele spekteret av kommunale oppgaver. Det er ingenting som tilsier at små kommuner har mindre kompliserte juridiske oppgaver enn de store. I vårt samfunn, med stor grad av rettsliggjøring, er det ekstremt alvorlig når kommunene mangler juridisk kompetanse.
Undersøkelsen viser at de store kommunene som prioriterer juridisk kompetanse, men gjerne da innen byggesak, HR og ledelse.
– Byggesak er et viktig område og det er bra at jurister jobber med det. Men juridisk kompetanse som støtte for ledelse og stab er jo ikke noe som kommer innbyggerne direkte til gode og som direkte styrker kvaliteten på tjenester og vedtak. Vi ble også overrasket over å se at personvern ikke er høyere prioritert med juridisk kompetanse, sier hun.
– Totalbildet som tegnes bekymrer oss sterkt. Vi spør oss om hvorfor kommuner ikke har jurister. Er det økonomi? Klarer man ikke å rekruttere? Undersøkelsen viser at det ikke først og fremst er økonomi. Og de som søker etter jurister får søkere.
– Da kan det virke som om mange kommuner tenker at de rett og slett ikke trenger jurister. De ser ikke behovet. At man kan tenke det, med tanke på den rettsliggjøringen vi har hatt i samfunnet, er bekymringsfylt. Man kan bli mørkredd av å observere en slik holdning, sier hun.
Undersøkelsen viser at behovet for juridisk kompetanse vurderes ulikt fra kommune til kommune. Kommuner med over 50 000 innbyggere tenderer oftere til å ha planer om å ansette jurister i fremtiden, mens kommuner med 2 000 – 4 999 innbyggere sjeldnere planlegger å ansette jurister de neste 12 månedene.
Bevisstgjøring
– Vi ønsker å bevisstgjøre innbyggerne i kommunene om at dette handler om deres rettssikkerhet, kvalitet på tjenestene og kvaliteten på vedtak kommunen gjør, sier hun.
Gram-Knutsen peker spesielt på barnevern, men også på viktige områder som skole, helse og omsorg.
– Demokratiet bygger på tillitt. Og da må innbyggerne ha tillitt til at kommunen behandler saker på en rettssikker og kompetent måte. Mangler dette, er det grunn til å frykte at tillitt pulveriseres og dermed at demokratiet svekkes.
– Undersøkelsen viser at nesten alle kommuner benytter seg av ekstern juridisk bistand, uavhengig av om de har ansatt jurister eller ikke. Er det ikke greit at man bare leier inn juridisk hjelp ved behov?
– Problemet er at det da mangler forståelse for når man er inne i en juridisk vurdering eller problemstilling. Det må du ha kompetanse for å vite. Juristene vil tilføre kommunene bestillerkompetanse, slik at det eventuelt kan hentes inn ekstern juridisk kompetanse dersom det er behov for det.
Gram-Knutsen sier også at jurister ansatt i kommunen kan redusere omfanget av ressurskrevende tvister og spare ressurser ved å unngå unødvendige omgjøringer av vedtak i overordnet forvaltningsorgan eller i domstolene.
– I tillegg til å sikre rettighetene til innbyggerne, kan juridisk kompetanse forebygge at saker blir unødvendig dyre. Ved å ha juridisk bestillerkompetanse, kan juristen peke kommunen i riktig retning og innhente ekstern hjelp de gangene det behøves.
Veiledning
De fleste områder hvor kommunen utøver myndighet er regulert i lov og forskrifter og innbyggerne har derfor et stort behov for juridisk veiledning fra kommunen påpeker lederen for Juristforbundet – Kommune.
– Hvem som helst kan ikke gi denne veiledningen. Oppgaven krever solid juridisk kompetanse.
– Det handler om å styrke innbyggernes rettssikkerhet. Kommunal sektor er omfattende. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for innbyggerne, sier Gram-Knutsen og fremholder at rett til veiledning, klage og overprøving må sikres uavhengig av geografisk tilhørighet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.