Else Marie Rødby (Sp): - DA er ikke noen nøytral faglig aktør
– Domstoladministrasjonen er overrasket over denne uttalelsen, og mener den må bero på en misforståelse med hensyn til vår rolle og vårt samfunnsoppdrag, sier Sven Marius Urke til Rett24 etter Rødbys uttalelser i Klassekampen.
Lørdag uttalte Senterpartiets justispolitiske talsperson Else Marie Rødby til Klassekampen at «Domstolsadministrasjonen er ikkje nokon nøytral fagleg aktør. Eg vil heller seie at dei driv ein form for politisk kampanje, og difor ser vi også på dei som ein politisk motstemme.»
Sven Marius Urke, direktør for Domstolsadministrasjonen, sier til Rett24 at han er overrasket over uttalelsen og “mener den må bero på en misforståelse med hensyn til vår rolle og vårt samfunnsoppdrag”. Han sier han vil be om et møte for å avklare om partiet deler Rødbys oppfatning.
Uttalelsene er «dypt urovekkende» sier Juristforbundets president Håvard Holm til Rett24.
– Beskyldninger fra høyt justispolitisk hold om politisk aktivisme, uansett hvor grunnløse de måtte være, er skadelige for tilliten til DA, og domstolene generelt. Vi velger inntil videre å tro at uttalelsene ikke er dekkende for justisministerens og regjeringens syn. Dette bør i så fall klargjøres så snart som mulig, sier Holm.
Debatt om reformen
Støre-regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å reversere domstolsreformen, som ble innført av Solberg-regjeringen og trådte i kraft 1. mai 2021. Flere tingretter ble slått sammen og det gikk fra 60 til 23 tingretter. Flere av jordskifterettene ble også slått sammen. Forslaget om å reversere reformen ble sendt på høring i slutten av januar og har ført til mye debatt.
I et debattinnlegg i Aftenposten i helgen mente advokat Ole Christian Hyggen at det er uansvarlig å reversere domstolesreformen, og at regjeringen er mer opptatt av distriktspolitikk enn hva som gjør domstolene bedre rustet i fremtiden.
“Jeg er glad for at jeg ikke lenger jobber i Justisdepartementet og har måttet skrive høringsnotatet om reversering av domstolsreformen. Reformen, som er basert på 600 sider utredning, skal reverseres på grunnlag av et 13 sider langt høringsnotat.” skriver han.
I forrige uke sa statsminister Jonas Gahr Støre til VG at de vil vente med å konkludere til etter høringsrunden.
– Vi var kritiske til den sentraliseringen som Solberg-regjeringen gjennomførte. Nå skal vi ha en bred høring, og vi skal lytte til tilbakemeldingene, sier han.
– Så vi har ikke konkludert på hva endringen skal være, men utgangspunktet er at vi ønsker tilgjengelige domstoler med nærhet til brukerne.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.