Hva slags domstolstruktur skal vi ha?
Det har lenge vært annonsert at regjeringen ønsker å reversere domstolreformen fra i fjor. I går sendte de endelig ut forslaget sitt på høring. Dommerforeningen skal gi et godt og grundig svar, etter innspill fra medlemmene, skriver Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad.
Dommerforeningen er glad for at den bebudede høringen om endringer i domstolstrukturen nå er en realitet. I tråd med Hurdalsplattformen sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut høringen i går, der de foreslår å gå tilbake til den strukturen man hadde før domstolreformen 2021.
Styret i Dommerforeningen har i dag bedt om høringsinnspill fra medlemmene og fagutvalgene i foreningen, for på den måten å få et bredest mulig grunnlag for en høringsuttalelse. Medlemmene er bedt om å gi uttrykk for sitt syn på hvilken forankring lokalt gjeldende struktur har i dag.
Strukturendringene som ble innført våren i fjor var betydelige, med en reduksjon i antall tingretter fra 60 til 23 samtidig som samtlige rettssteder ble opprettholdt. Sett bort fra Oslo som kun har ett rettssted, har de øvrige tingrettene fra to til fire rettssteder, i alt 65 pluss fire ubemannede rettssteder. I tillegg kommer de seks lagmannsrettene.
Krevende omstilling
Endringene har vært omfattende og ressurskrevende, med ansettelse av nye domstolledere og teknisk omlegging av systemene domstolene er avhengige av i den daglige driften. Våre medlemmer har vært gjennom en krevende omstilling, men har som alltid arbeidet hardt for fortsatt å sikre tilbudet til det rettssøkende publikum.
Det er bra at departementet legger opp til en grundig prosess i denne saken. Men det er samtidig viktig at den usikkerheten som nå rår i domstolene får en rask avklaring. Dagens situasjon byr på store utfordringer.
Dommerforeningen forventer derfor at utarbeiding av det forslaget som skal forelegges Stortinget før regjeringen treffer avgjørelse, bli gitt høy prioritet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.