Jusstudentenes drømmejobber: Forskjellige favoritter hos kvinner og menn
40 prosent av kvinnelige jusstudenter drømmer om en jobb i politiet, mens gutta har en annen favoritt.
Hvert år spør Universum norske studenter hvor de helst ønsker å jobbe når de har fullført studiene. I flere år har politiet ligget på en soleklar førsteplass blant jusstudentene, og i år er intet unntak. Rett over 34 prosent drømmer om en jobb i politiet, etterfulgt av Wikborg Rein, hvor 19,5 prosent ønsker å jobbe.
Topplista for 2021 ser slik ut:
- Politiet
- Wikborg Rein
- Utenriksdepartementet
- Høyesterett
- Thommessen
- Justisdepartementet, øvrige avdelinger
- Økokrim
- Tingrettene
- Wiersholm
- Regjeringsadvokaten
- Justisdepartementet, lovavdelingen
- DNB
- BAHR
- SANDS
- Simonsen Vogt Wiik
Flere advokatfirmaer hos mennene
Når man kikker på topp 10-listene sortert etter kjønn ser man at det er noen forskjeller. Hos de mannlige studentene er det flere som ønsker å jobbe i advokatfirmaer, og politiet havner på en tredjeplass.
40 prosent av de kvinnelige studentene drømmer om en jobb i politiet, mens tallet er 20 prosent hos mennene.
Mennenes favoritt er Wikborg Rein, hvor 28 prosent kunne tenke seg en jobb. 15 prosent av kvinnene drømmer om det samme.
Forskjellige preferanser
Videre svarer hele 93 prosent av studentene at ønsker å jobbe i en etablert organisasjon, mens ju prosent ønsker å jobbe i en start-up bedrift.
64 prosent vil helst jobbe i privat sektor, mens 38 svarer offentlig sektor. Flertallet (74 prosent) ønsker å jobbe i en stor by. 26 prosent svarer at de helst vil jobbe i en liten eller middels stor by.
Studentene svarer også på hva de anser som viktige faktorer når de skal ut å søke seg jobb etter studiene. Et godt arbeidsmiljø ligger på topp, og har gjort det de siste tre årene.
Blant de mannlige studentene svarer 33 prosent at prestisje er viktig. Markedssuksess og at bedriften kun rekrutterer de beste talentene er også viktig for henholdsvis 21 og 14 prosent av mennene.
Hos kvinnene er det også noen faktorer som skiller seg ut ved at nesten ingen av mennene har huket av for dem. Det gjelder blant annet “support for gender equality” og “corporate social responsibility”.
Flere kvinnelige jusstudenter
Kvinnene har vært i flertall i søkermassen til jusstudiet de siste årene, og tallene fra Samordna Opptak som kom i mars viser at det fortsatt er slik. Innen kategorien JUS er det 13.331 kvinner og 8.357 menn som har søkt om studieplass.
Ved de tre fakultetene som tilbyr master i rettsvitenskap ser søkertallene slik ut:
- UiB: 3940 kvinner og 1925 menn. Totalt 5865 søkere til 390 planlagte studieplasser.
- UiT: 2063 kvinner og 1136 menn. Totalt 3199 søkere til 150 planlagte studieplasser.
- UiO (vår): 3157 kvinner og 1556 menn. Totalt 4713 søkere til 213 planlagte studieplasser.
- UiO (høst): 3857 kvinner og 1930 menn. Totalt 5787 søkere til 234 planlagte studieplasser.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.