Jobbmarkedet for jurister: - Ansettelsesprosesser tar lenger tid
Karriereveileder Inger-Christine Lindstrøm snakker med i underkant av 400 jurister og advokater hvert år om jobbsøk, karriere og utvikling.
Lindstrøm har vært ansatt i Juristforbundet de siste syv årene, og er den eneste karriererådgiveren i landet som jobber utelukkende med jurister og advokater.
Hun veileder daglig studenter som skal finne sin første jobb, jurister som vil endre kurs i karrieren, ansatte som vil bytte jobb på grunn av omstillingsprosesser og andre som ønsker råd om hvordan de skal nå akkurat sitt karrieremål.
I den kommende temautgaven om nettopp lønn og karriere kommer Lindstrøm i flere saker med råd og tips, om alt fra hvordan søke din første jobb, starte i ny jobb fra hjemmekontoret og når det er for sent å endre kurs i karrieren.
Les mer om juristlønn og karriere her
Anvendelig utdannelse
Karriereveilederen peker på at jussen er en veldig anvendelig utdannelse, og at mulighetene er mange. Samtidig opplever hun at mange tenker tradisjonelt og ikke nødvendigvis er bevisst på mulighetene som ligger der ute.
- Spesielt de første årene etter utdannelsen er de fleste veldig opptatt av hvor mye juss det er i jobben. Det tar litt tid å begynne å se mulighetene. Jeg tenker ofte at jurister kunne være enda mer allsidige, sier hun.
- Jurister kunne sikkert bidratt i mange ulike type jobber. En del blir ledere eller spesialiserer seg. Behovet for juristkompetansen er der ute.
Selv om behovet er der, forteller hun at det for de fleste nyutdannede jurister er en del «jobb å skaffe seg jobb».
- Det er en ubehagelig sannhet at jobbsøking nesten alltid innebefatter avslag underveis. Det er både noe ubehagelig og spennende ved det.
- Som regel er det snakk om et tidsspørsmål før man får jobb, men du må sette deg godt inn i utlysningsteksten og tenke nøye gjennom hva du har å by på. Også når det gjelder andre ting enn selve faget.
Karakterer og bransjebytte
Lindstrøm forteller at de hundrevis av karriereveiledningstimene er veldig forskjellige, men at det likevel er noen «gjengangere».
Studentene og de nyutdannede er for eksempel mye bekymret for karakterene sine og hvordan de eventuelt påvirker jobbmulighetene.
- Karakterene er viktige i denne fasen, men bekymringen er definitivt noe overdrevet. Det studentene og nyutdannede bør ta høyde for nå er at ansettelsesprosessene går tregere, så ikke si opp ekstrajobben før du har noe annet i boks, mener Lindstrøm.
Senere i karriereløpet ønsker juristene veiledning i krevende arbeidssituasjoner eller i spørsmål om kompetanseutvikling, jobbytte og bransjebytte.
- En typisk utfordring er hvordan man skal gå frem hvis man ønsker å endre retning. Mange lurer også på når det er for sent å gjøre større endringer, bytte bransje, bli partner eller lignende, sier hun, og understreker:
- Svaret på det er som regel «aldri».
Pandemi
Siden forrige temautgave om karriere og lønn har timene på hjemmekontoret blitt betydelig flere for de fleste jurister. En del har også endret seg på jobbmarkedet, men antallet jobber som utlyses ser ut til å være ganske stabilt når det gjelder juristjobber, forteller Lindstrøm.
- Kanskje er det endring i hvordan type stillinger som lyses ut, men den største endringen ser for meg ut til å være at mange ansettelsesprosesser tar lenger tid, sier Lindstrøm.
- Intervjurunder foregår naturlig nok stort sett digitalt, og jeg har inntrykk av at mange arbeidsgivere bruker lenger tid. Noen har kanskje ventet litt med å utlyse for å se an situasjonen, mens andre har kanskje dratt ut prosessene litt.
Lindstrøm har også inntrykk av at for mange blir det tydeligere om de faktisk trives med oppgavene i jobben eller ikke når de blir sittende mye på hjemmekontor.
- Hvordan miljøet er og hvordan oppfølging fra ledere er blir også mye tydeligere. En del opplyser at situasjonen har fått dem til å tenke på kompetanseutvikling, og mange som har gått med tanker om endringer har tatt grep nå under pandemien, forteller hun.
- For en del har hjemmekontor medført bedre tid, og jeg ser at ganske mange gjerne vil bruke den på kurs og etterutdanning fremfor Netflix.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.