Juristforbundet om rettshjelp: – Det bør innføres en førstelinjetjeneste
Juristforbundet mener, i motsetning til flertallet i Rettshjelpsutvalget, at det bør innføres en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
Det kommer fram i høringssvaret fra Juristforbundet – Privat til Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5.
Juristforbundet - Privat støtter helt eller delvis flere av de sentrale forslagene fra Rettshjelpsutvalget, men skriver i høringen at:
«Vi mener også i motsetning til flertallet i Utvalget at det bør innføres en førstelinjetjeneste.»
Juristforbundet – Privat viser i den forbindelse både til tidligere forskning og en ny rapport som er utarbeidet i samarbeid mellom Juristforbundet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO.
«Juristforbundet Privat mener det foreliggende kunnskapsgrunnlag og rapporten fra UiO viser at det er behov for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til det ordinære markedet for advokatbistand», skriver de i høringen.
«Videre vurderer vi at en førstelinje både kan gi høy kvalitet og kan være meget kostnadseffektiv dersom den blir godt kjent og organiseres på en hensiktsmessig måte».
– Offentlige sentre ikke eneste løsning
Når det gjelder selve organiseringen av en førstelinje, skriver Juristforbundet Privat at de ikke nødvendigvis ser offentlige retthjelpssentre som den eneste løsningen for organisering av en slik førstelinjetjeneste, men at form og organisering bør utredes sentralt.
«For oss er det viktigst at innbyggerne som søker slike rettsråd, får kvalitativ bistand. Dette betyr at rådene må gis eller kvalitetssikres av jurister, altså av personer med minimum masternivå i rettsvitenskap, herunder advokater», skriver de.
Etterlyser forskning og data
I høringssvaret kommer det også bemerkninger til forskningsbehovet på rettshjelpsområdet.
Juristforbundet Privat mener en evaluering av loven bør skje i form av forskningsbasert evaluering og at det må settes av nok ressurser til å gjennomføre det.
«Det er imidlertid også svært viktig å planlegge hvilke data som en slik evaluering fordrer registrert og tilrettelagt fra forvaltningen. Det foreligger betydelige «rettshjelpdata» bl.a. i domstolene (DA) og Statens Sivilrettsforvaltning. Mye av dataene er imidlertid ikke registrert eller tilrettelagt for analyse og forskning», heter det.
– Vi hadde forventet mer analyser
Juristforbundet – Privat skriver også at «det er noe overraskende at utvalget slik vi vurderer det, ikke fullt ut bruker det kunnskapsgrunnlaget som tross alt finnes i retthjelpforskningen om behov for rettshjelp mv.»
I høringssvaret vises det til et intervju med professor emeritus Jon T. Johnsen i Juristen, der han sier at «det er en grov undervurdering å hevde at vi ikke vet atskillig om velferdskonsekvensene av rettshjelp både i de sakstypene som omfattes av offentlig rettshjelp og de som faller utenfor».
«Vi hadde forventet mer analyser og faglige vurderinger fra utvalget basert på den kunnskapen som tross alt finnes», skriver Juristforbundet – Privat.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.