Tok dissens i rettshjelpsutvalget: – En unik mulighet til å tenke nytt
Cathrine Moksness ønsker blandingsmodell – med både offentlig organisert førstelinjetjeneste og kjøp av tjenester hos privatpraktiserende advokater.
Det blir vanskelig for Stortinget å ta standpunkt til om fordelingen av ressursene til fri rettshjelp er fornuftig, dersom en ikke vurderer å videreutvikle de ukommersielle ordningene, sier Cathrine Moksness.
Tidligere leder av Gatejuristen, Cathrine Moksness, satt i retthjelpsutvalget. Hun tok dissens i utvalget, fordi hun mener at det trengs et mer variert «leveringsapparat» for rettshjelp enn det flertallet foreslår.
Hun mener det bør utvikles andre offentlige rettshjelptilbud enn kjøp av enkelttjenester hos privatpraktiserende advokater. Moksness mener NOUen i liten grad ser på de ukommersielle ordningene som kan hjelpe folk med å få løst juridiske problemer.
I sin dissens tar hun til orde for å utarbeide en politikk for rettshjelp som inkluderer offentlige problemløsningstilbud og andre private, ikke kommersielle rettshjelptilbud «som tilbyr gratis rettshjelp eller til en pris som er vesentlig lavere enn markedspris for klientene. Denne typen rettshjelp vil også inkludere frivillig innsats.»
Hennes forslag består av tre hovedelementer:
- Etablering av rettssentre
De skal koordinere den advokatbaserte rettshjelpen med ukommersielle rettshjelptiltak, drive egen rettshjelpsvirksomhet, for eksempel i form av en førstelinjetjeneste, arbeide med erfaringstilbakeføring og utviklingsprosjekter i samarbeid med forskning.
- Et landsdekkende rettshjelpstiltak for barn og unge basert på frivillig innsats
Tilbud spesielt rettet mot en målgruppe som er dårlig dekket i dag både av den advokatbaserte rettshjelpen og av tilbudet fra de ukommersielle rettshjelptiltakene.
- Samlokalisering av ulike rettshjelpstiltak i «Jusshus»
Samlokalisering av rettshjelp med rettssentre og andre ukommersielle rettshjeltilbud.
– Samspill privat og offentlig sektor
– Mitt forslag til ny modell har som formål å hente ut ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom privat og offentlig sektor, hvor visjon er rettssikkerhet for alle. Kvalitet, effektivitet og lett tilgjengelighet er blant kjennetegnene, sier hun til Juristen.
Hun mener at rettssikkerheten i det norske samfunnet ikke er god nok i dag.
– Både forskning, andres erfaringer og erfaringer jeg har selv som tidligere leder av Gatejuristen, med underliggende tiltak som Barnas Jurist, Gatas Økonom og Ung Økonomi, viser at mange verken er klar over rettighetene sine eller evner å hevde dem, sier hun.
– Vi har mange engasjerte og kompetente mennesker i Norge som ønsker å bidra med frivillig arbeid. Vi må organisere oss på en bedre måte for å utnytte disse ressursene. Skal vi lykkes i ambisjonene med bedre rettshjelp må vi teste ut nye modeller, samle og systematisere nye erfaringer, og styrke forskningsmiljøenes evne til å analysere og bearbeide disse, samt hente kunnskaper fra andre land.
Hun ønsker å iverksette en utvikling med statlige rettssentere innenfor geografisk begrensede områder med sikte på at ordningen skal bli landsdekkende.
– Rettssentrene skal bemannes med advokater, jurister og andre. Sistnevnte skal kurses for å kunne ta imot publikum og utføre andre oppgaver. Rettssentrene skal samarbeide med og kunne henvise til andre rettshjelpere, det vil si advokater og frittstående rettshjelpere. Eksempler på det siste er studentrettshjelptiltakene, forbrukerorganisasjoner og det nye landsdekkende rettshjelptiltaket for barn og unge som jeg foreslår å utvikle.
Alternative modeller
Hun etterlyser en grundig drøfting av alternative modeller til det offentliges kjøp av enkelttjenester hos privatpraktiserende advokater og spør om «dagens leveringsapparat har tilstrekkelig kapasitet til å gi et godt tilbud til de som faller inn under de advokatbaserte rettshjelpsordningene.»
Hun minner om at det er opp til den enkelte advokat å vurdere hvilke oppdrag vedkommende vil påta seg.
«Rettshjelptiltak spesielt innrettet mot de mer ressurssvake deler av befolkningen kan vise til en vesentlig høyere dekningsgrad og lavere kostnader per sak enn den foreslåtte advokatbaserte modellen. Internasjonale erfaringer tilsier også at rettshjelpsordninger med fastlønnede rettshjelpere med en hensiktsmessig organisering vil levere rettshjelp som kvalitetsmessig er fullt på høyde med og ikke sjelden bedre enn privatpraktiserende advokater som betales per oppdrag», skriver Moksness i sin dissens, som trekker fram erfaringer fra offentlige rettshjelpsbyråer i Finland.
Og videre:
«I Norge innvilger de privatpraktiserende advokatene selv storparten av søknadene om fritt rettsråd, men de har ikke noe ansvar for klienter som de avviser. For en privatpraktiserende advokat som ønsker å bruke ledig kapasitet på saker over offentlig rettshjelp, er det gjerne mer motiverende å jobbe grundig med få saker fremfor å hjelpe flere klienter inne samme timeramme. Hos privatpraktiserende advokater er heller ikke inntjeningsmotivet frikoblet fra søknadsvurderingen, i motsetning til de finske byråadvokatene som er på fast lønn.»
– Vi trenger en debatt om hvilken rettshjelpsordning vi vil ha med utgangspunkt i klientenes, og ikke advokatenes behov, sier Moksness
Førstelinje
Flertallet i rettshjelpsutvalget går ikke inn for å etablere en ny førstelinjetjeneste. Moksness mener på sin side at en førstelinjetjeneste ville innebære en stor forbedring og effektivisering av rettshjelpsordningen og viser til evaluering av et forsøksprosjekt med dette.
«Det er viktig å videreføre arbeidet med å etablere en førstelinjetjeneste. Også rådgivere som ikke har advokatbevilling, som rettshjelpere, rettsmastere, bachelorer i juss, sosialarbeidere, frivillige etc., kan tenkes brukt til mer avgrensede rådgivningsoppgaver – noe som kan redusere kostnadene», skriver hun.
Om kostnader, skriver hun:
«En blandingsmodell med offentlig tjenesteyting og offentlig kjøp av tjenester hos privatpraktiserende advokat med en fornuftig arbeidsdeling mellom de to ordningene peker seg ut som et klart mer kostnadseffektivt alternativ enn å forbeholde offentlige rettshjelpsoppdrag for privatpraktiserende advokater.»
Koronakrisen
– Vi står nå står overfor en unik mulighet til å tenke nytt, og mitt ønske at vi kan iverksette mitt forlag til ny modell umiddelbart på grunn av koronakrisen, sier Moksness.
– I særuttalelsen gir jeg konkret forslag om tiltak for å møte utfordringene som koronakrisen reiser for offentlig rettshjelp. Ut fra tidligere rettshjelpserfaring med gjeldskriser vil krisen med stor sannsynlighet føre til økt rettshjelpsbehov, sier hun og peker på at en sterk økning i arbeidsledighet og permitteringer eksempelvis vil resultere i betydelig økning i antall arbeidsrettssaker, gjeldssaker, saker om sosialhjelp og helse- og trygdeytelser.
– En rask etablering vil kunne gi et førstelinjetilbud, gjerne i kombinasjon med helse- og sosialrådgiving, samt økonomisk rådgivning være et viktig svar på disse utfordringene. Det er også behov for en rask etablering av nettbaserte løsninger, slik at man enkelt kan få råd hjemmefra, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.