I omorganiseringsprosess - både som tillitsvalgt og leder
Av de oppimot hundre tillitsvalgte som har svart på Juristens undersøkelse svarer 67 prosent at de har jobbet med omorganisering det siste året. 57 prosent mener også disse sakene er blant de mest krevende å jobbe med som tillitsvalgt.
En av de som svarte at han har jobbet med dette og opplevd det som krevende er Kay André B. Haugen, som frem til 1. november i år har jobbet hos Kemneren i Bergen kommune.
Da statsbudsjettet kom i fjor ble det klart at skatte oppkreverfunksjonen som ligger i kommunene hos kemneren skulle overføres til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2020.
– Du kan si det kom som et slag i ansiktet på alle de ansatte. Vi ble veldig overrasket, og det var mange spørsmål. Mange mente da, og mener fortsatt, at det er store fordeler ved å ha kemneren lokalt, sier Haugen.
– Men beslutningen var tatt, så det viktigste var å sette inn krefter på å gjøre ting så godt tilrettelagt som mulig.
Tillitsvalgt og leder
Haugen satt som tillitsvalgt for juristene i Bergen kommune, samtidig som han var mellomleder og selv ikke skulle flyttes til Skatteetaten, men til en ny arbeidsplass i kommunen.
1. november startet han i jobben som avdelingsleder for innkreving i Bergen kommune.
– Min rolle har derfor vært todelt, og det har vært veldig lærerikt å se to sider av en slik prosess og to ulike prosesser, sier han.
Haugen havnet i et sentralt samarbeidsutvalg nedsatt av Regjeringen og Skatteetaten, som hadde som for mål å legge til rette for en smidig overgang og å bistå både ny og nåværende arbeidsgiver i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen.
– Det var representanter fra Skatteetaten, LO, YS, Unio, Akademikerne og Juristforbundet. I tillegg var det en hel underskog av referansegrupper. Det ble veldig mange møter, forteller han.
Haugen forteller at flere ansatte har sluttet i prosessen, spesielt ledere. En av årsakene var at det var langt flere ledere i virksomheten enn det skulle inn i de nye.
For mange av de ansatte var det spørsmål om lønn og stiling som meldte seg først. Haugen berømmer Skatteetaten for å ha fått disse tingene på plass tidlig i prosessen, så de ansatte ikke måtte gå rundt og lure i lengre tid.
– Skatteetaten har gjennomført store omorganiseringer før, og det var ikke mye som hang i lufta. Det var gode planer som redegjorde for når de ulike elementene skulle være på plass, så det ble minst mulig usikkerhet. Det betyr ikke nødvendigvis at alle var fornøyde med alle beslutningene, sier han.
– I Skatteetaten bruker de titler som skattejurist og senior skattejurist. Hvordan man landet på hvem som kvalifiserte til senior eller ikke var blant annet en kime til frustrasjon.
Andre bekymringer har gått på arbeidsoppgaver, hvem man får som sjef, hvem som blir de nye kollegaene og åpne kontorlandskap.
Krevende, men lærerikt
Selv om prosessen har vært intens og krevende, mener Haugen også at den har vært interessant og lært ham mye, både som tillitsvalgt og som leder.
– Som leder har jeg lært mye om endringsprosesser. Det har vært lite endringer der jeg har jobbet tidligere, så jeg fikk en skikkelig oppdatering på endringsledelse.
På grunn av utfordringer med koronakrisen ble virksomhetsoverdragelsen utsatt til 1. november, men prosessen har likevel gått forholdvis raskt. Det er utelukkende positivt for alle, mener Haugen.
– Det er som å rive av et plaster. Det er bedre å få det gjort enn å gå i slike prosesser lenge med mye usikkerhet. For tillitsvalgte vil det være seigpining å holde på med slike ting lenge, sier han.
– Så lenge tidsrommet er såpass at man faktisk klarer det man må gjennom, er det fint at det går raskt. Det er en tidkrevende prosess for alle parter.
– Når det gjelder de ansatte som skulle over til Bergen kommune, mener Haugen at et av gullkortene i prosessen var at de ansatte ble involvert helt fra start.
Til ledere som står i slike prosesser understreker han viktigheten av å ta med de tillitsvalgte.
– De ansatte føler at de har fått ta del i prosessen. Ledere er viktige, men man må aldri glemme eller undervurdere medarbeidernes lange erfaring og innblikk, sier han.
– Og til de tillitsvalgte: tør å komme med angrep på antakelser og utfordre ledelsen på om dette er godt nok. Still spørsmål som gjør at prosessen kommer inn på rett spor.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.