«Tillitsvalgtes rolle i varslingssaker»
Juristforbundets Advokatkontor får stadig forespørsler om bistand i varslingssaker.
Vår erfaring er at dette er komplekse saker, med behov for refleksjon og drøfting av sakens faktum. I denne prosessen kan tillitsvalgte bli stilt ovenfor vanskelige avveininger, hvor flere behov skal ivaretas.
I enkelte tilfeller vil flere av de involverte kunne være medlemmer, og den tillitsvalgte kan havne i en interessekonflikt. Denne type konflikter må håndteres med varsomhet, slik at forbundet får ivaretatt alle de involverte parter på en god måte, og gitt bistand i tråd med forbundets retningslinjer for juridisk bistand.
Tillitsvalgtes rådgivning i varslingssaker
Ansatte som er organiserte, kan søke råd hos sin tillitsvalgte eller ta kontakt med Advokatkontoret. I forkant av et varsel, vil vi anbefale å drøfte saken grundig med en nøytral representant som kjenner til arbeidsmiljøet og de faktiske forholdene i virksomheten, som for eksempel tillitsvalgt eller verneombudet.
Tillitsvalgtes rolle er å assistere arbeidstaker som varsler. I varslingssaker kan dette være å drøfte saken med varsleren i forkant av beslutningen om å varsle, blant annet ved å vurdere varslingsgrunnlaget og fremgangsmåten er i samsvar med virksomhetens varslingsrutiner. Den tillitsvalgte kan stille relevante spørsmål og drøfte eventuelle motforestillinger. En slik gjennomgang i forkant, kan luke ut varsler som ikke er reelle, presisere varselet og innrette det slik at det tåler kontradiksjon.
Dette bidrar til å styrke både varsleren og varselets innhold gjennom den rutinemessige behandlingen av varselet. En slik gjennomgang kan åpne for å se saken i et bredere perspektiv, kanskje også muligheter for en løsning uten at en går til det skritt å varsle. Tillitsvalgte kan bistå i møter med ledelsen eller andre involverte parter. Muligheten av å bringe saken inn for virksomhetens medbestemmelsesutvalg bør også vurderes.
Den tillitsvalgte vil ikke alltid være enig med arbeidstaker om at vilkårene for varsling foreligger. Det kan være uenighet knyttet til arbeidstakers valg av fremgangsmåte ved varslingen, for eksempel at den tillitsvalgte mener at saken først bør søkes løst internt. Det er ikke nødvendig at den tillitsvalgte er enig med arbeidstaker på alle punkt for å kunne formidle varselet på vegne av medlemmet.
Den tillitsvalgte skal støtte varsleren med utgangspunkt i varslerens ståsted og situasjon. Det er avgjørende at tillitsvalgte avklarer sin rolle, både overfor varsleren og øvrige aktører i saken. Dersom den tillitsvalgte opplever at det blir vanskelig å støtte og følge opp varsleren, anbefaler vi at saken overføres til Juristforbundets Advokatkontor som vil gi varsleren den nødvendige advokatbistand.
Som en oppfølging av det som er skrevet i avsnittet over, vises til at arbeidsmiljøloven § 2A-2, nr. 1, d). Ved intern varsling hjemler bestemmelsen en mulighet for arbeidstakeren til alltid å varsle via tillitsvalgt eller verneombud. Rollen for tillitsvalgte eller verneombudet blir da å være en budbringer som formidler varslet til rette instans, i tråd med varslingsrutinene. Det ligger ikke noe ansvar eller plikt for budbringeren til å vurdere eller akseptere varselets innhold.
Den tillitsvalgte kan på et hvert stadium i prosessen ta kontakt med Juristforbundet sentralt for bistand.
Verneombudets rolle
Verneombudet har en annen rolle enn tillitsvalgte. Som verneombud skal man ivareta samtlige arbeidstakernes behov og interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, uavhengig av om de ansatte er fagorganisert eller ikke. Verneombudet vil først og fremst ha en rolle i HMS-arbeidet. For det tilfelle at en arbeidstaker kontakter verneombudet i en varslingssak, skal ombudet sikre at saken tas videre på en hensiktsmessig måte.
Ett alternativ kan være at saken søkes løst ved å legge den frem for samarbeidsutvalg/bedriftens arbeidsmiljøutvalg. Dersom arbeidstakeren velger å varsle, skal verneombudet påse at varslingsrutinene følges. Det er viktig at verneombudet klargjør sin rolle. I likhet med tillitsvalgte, vil verneombudet kunne opptre som en «nøytral» rådgiver eller være budbringer i tråd med lovens krav, jf. aml. §2 A-2.
Interessekonflikter
Som nevnt innledningsvis, kan Juristforbundet i varslingssaker oppleve at vi har medlemmer «på begge sider av bordet». I slike situasjoner må lokal tillitsvalgt ta kontakt med forbundet sentralt så raskt som mulig for å avklare hvordan de ulike partene skal representeres i fortsettelsen.
Normalt blir situasjonen løst ved at en av partene får bistand fra ekstern advokat. Er omvarslede en leder, løses gjerne dette ved at vedkommende får bistand fra egen arbeidsgiver. Dersom dette ikke skjer, vil forbundet gi bistand. Hvorvidt ekstern advokat engasjeres vurderes konkret i den enkelte sak og etter avtale. Forholdet vil bli vurdert etter «Retningslinjer for juridisk bistand i Juristforbundet».
Annen bistand
Enkelte varslingssaker kan bli så krevende for de involverte at det kan bli behov for ytterligere profesjonell bistand og støtte. I disse tilfellene har forbundet mulighet til å inngå en avtale med coach eller psykolog, slik at de involverte kan få støtte og hjelp utover de rettslige vurderinger som saken krever. Slik bistand formidles av Juristforbundets Advokatkontor.
Særskilte vurderinger i varslingssaker
Ethvert medlem skal behandles med likeverd og bli møtt med forståelse ut ifra den enkeltes situasjon og behov. Der hvor flere medlemmer i samme konflikt har motstridende interesser, er det av stor viktighet at verken Juristforbundet sentralt eller at de lokale tillitsvalgte tar standpunkt til de rettslige og faktiske forhold som den aktuelle varslingssaken gjelder, herunder spørsmålet om varselets berettigelse og/eller til den etterfølgende konflikten.
En arbeidstaker som har kjennskap til, eller mistanke om at noe kritikkverdig foregår på arbeidsplassen, kan oppleve det som ubehagelig å ta opp forholdet siden varslingen kan få konsekvenser for en arbeidskollega, en leder eller virksomhetens omdømme. Frykten for ikke å bli tatt på alvor, samt faren for negative konsekvenser for dem selv, kan hindre vedkommende fra å si ifra. Konsekvensene av at en arbeidstaker forholder seg taus, kan imidlertid bli alvorlige for både virksomheten, de ansatte og samfunnet, ved at en ellers ikke får tilgang til kritisk informasjon.
Juristforbundets arbeidslivsavdeling kan bistå både medlemmer og tillitsvalgte for en vurdering av saken med utgangspunkt i varslingsgrunnlag, fremgangsmåte og mulig oppfølgningsalternativer fra arbeidsgiver.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.