Bekymret for internasjonale jusstudenter
Noen av de internasjonale jusstudentene i Norge har blitt sittende alene på små hybler uten sosialt nettverk, forteller professor Malcolm Langford.
Ved juridisk fakultet ved UiO får nå første-, og fjerdeårsstudenter på Master i Rettsvitenskap en kombinasjon av fysisk undervisning ved fakultetet og digital undervisning. For resten av jusstudentene, inkludert de internasjonale studentene, er all undervisning foreløpig nesten heldigital.
Professor Malcolm Langford er spesielt bekymret for de internasjonale studentene, mange av dem langt hjemmefra og med begrenset nettverk i Norge. 1 av 10 heltidsstudenter på fakultet i vår deltok i de internasjonale programmene eller var på utveksling.
- Jeg veileder en som kom hit fra Asia rett før koronapandemien. Hun har sittet mer eller mindre alene på en liten studenthybel uten nettverk i mange måneder, forteller Langford, som er senterleder for fakultets Centre for Experiential Legal Learning (CELL).
- Dette er en vanskelig situasjon for alle studenter som opplever at all undervisning blir digital, men de norske har gjerne et større nettverk og kanskje en jobb ved siden av studiene, sier han.
Langford mener de internasjonale studentene ble litt glemt i startfasen av pandemien, og en rapport han har utarbeidet sammen med Gidske Dekker-Olsen, studentlederen i muntligpilaren ved CELL, viser at mange opplevde å ikke få god nok informasjon.
- Det går mye på kommunikasjon og at de ikke har fått informasjon på engelsk. I tillegg har mange slitt med økonomi og manglende digitale hjelpemidler.
Dårlig informasjon
Gidske Dekker-Olsen forteller at hun raskt kom i kontakt med internasjonale studenter som slet da hun begynte å jobbe med rapporten «Online Teaching, International Students & Specialist Programmes».
De fleste oppga at de hadde fått et alternativt tilbud til undervisning, men kun 40 prosent mente dette tilbudet ga samme læringsutbytte som det opprinnelige. De norske studentene var mer jevnt fornøyde, forteller Dekker-Olsen.
- De internasjonale studentene opplevde dårlig tilgang på informasjon. Disse studentene oppfyller riktignok et krav til akademisk engelsk for å kunne studere, men har ikke nødvendigvis tilstrekkelig språkkunnskaper til å forstå informasjonen som blir gitt under en pandemi, sier hun.
De internasjonale jusstudentene kommer i hovedsak fra Europa, Sør-Amerika og Asia, forteller hun.
- Vi spurte ikke etter slike opplevelser, men en rapport fra Erasmus viste at internasjonale studenter i Europa hadde opplevd å bli spyttet på fordi de kom fra Kina eller Italia, sier Dekker-Olsen.
Noen av studentene som valgte å reise til hjemlandet og så følge undervisningen derfra slet med tekniske utfordringer som nettilgang.
- Også de som satt i Norge slet en del med teknisk utstyr. Mange satt alene hjemme, mens andre slet med studentvisum og økonomi. Hele studieopplevelsen ble veldig annerledes og isolert, sier hun.
Stor gruppe med ulik bakgrunn
Dekker-Olsen og CELL mener det er viktig at de internasjonale jusstudentene følges opp, og at de helst får et tilbud om fysisk undervisning ved fakultetet.
- Vi er opptatt av å få de internasjonale studentene hit, og når de først har kommet hit og betalt en god del for det må de få et godt tilbud, sier hun.
- Det er naturligvis vanskelig å følge opp en så stor gruppe med ulik bakgrunn, språk og kultur, men de må geleides gjennom studiet og få informasjon om hvordan studiet vil bli det kommende året.
Dekker-Olsen mener studentene må få ordentlige muligheter til å komme med innspill og tilbakemeldinger, slik at opplegget kan justeres underveis.
- Undervisningsinstitusjonene må ta ansvar for å sikre å sikre adekvat oppfølging av studenter, ansatte og studietilbudet, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.