- Ideen om rettssentre bør forfølges videre selv om det krysser interessene til advokater som lever på rettshjelp
Forretningsadvokat Ole André Oftebro er mentor for de frivillige jusstudentene i Barnas Jurist. Han mener tilbudet utenfor byene i Norge er for fragmentert og lite kjent.
- Jeg har inntrykk av at mange kunne tenke seg å bidra. Vi trenger et system for å allokere den viljen og utnytte den på en god og riktig måte. I dag er tilbudet veldig spredt og ulikt rundt om i landet og man er avhengig av de lokale ildsjelene som drifter rettshjelptiltak. Det er en stor svakhet.
Advokat Ole André Oftebro har siden 2017 engasjert seg i Gatejuristen og Barnas Jurist, hovedsakelig som mentor for de frivillige studentene.
Han mener tanken om en slags førstelinjetjeneste ikke bør legges i skuffen selv om rettshjelpsutvalget ikke anbefaler dette.
- Om det kalles jusshus eller rettssentre eller hva har jeg ikke noen tanker om. Men jeg mener ideen om dette bør forfølges videre selv om det krysser interessene til advokater som lever på rettshjelp, sier han.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
- Samle og synliggjøre
Oftebro har i løpet av årene han har vært aktiv i Barnas Jurist fått inntrykk av mange i målgruppen vet hvem de er og kjenner til tilbudet. Han opplever også at ungdommene har lav terskel for å ta kontakt og stille spørsmål.
- Men dette er da hovedsakelig i Oslo-området og skyldes nok at Gatejuristen og Barnas Jurist har jobbet strukturert i mange år for å bli synlige markedsaktører. Mitt inntrykk er at mange som trenger hjelp andre steder i landet ikke vet hvor de skal henvende seg. Jeg tror faste offentlige institusjoner hvor man vet man kan få hjelp kan ha mye for seg.
- I dag er det veldig fragmentert. Å samle og gjøre synlig hvor man kan gå vil nok ha mye å si, tror han.
Han peker også på at ungdommene han møter gjennom Barnas Jurist ofte har sammensatte problemer.
- Ting henger jo sammen. Å få ryddet opp et sted kan også ha positiv effekt andre steder. Disse ungdommene har gjerne hatt uheldige opplevelser med familie, institusjoner, politiet og rus. Et helhetlig tilbud som også kan kontakte og henvise til andre instanser kan ha mye for seg, mener han.
Ny generasjon
Selv engasjerte Oftebro seg i Barnas Jurist etter å ha blitt inspirert av venner som gjorde lignende ting. Da Barnas Jurist starte opp ble han interessert i initiativet, også fordi det var fint å kunne bruke jusen til noe annet enn han vanligvis gjør som forretningsadvokat.
- Da jeg tidligere jobbet en stund som dommerfullmektig fikk jeg et innblikk i at en stor del av virkeligheten i Norge er veldig annerledes enn den hverdagen vi ellers møter i forretningsjusen, sier Oftebro.
- Jeg kjente på et behov for å også bruke min juridiske kompetanse til å hjelpe folk på en annen måte. I Barnas Jurist møter vi ofte barn og unge som trenger hjelp til utfordringer med barnevernsinstitusjoner, fosterhjem eller dårlig behandling på arbeidsplassen.
Oftebro forteller at der varierer hvor mye tid han bruker på frivillighet, men han han i stor grad er tilgjengelig for studenter som ønsker å drøfte problemstillinger de møter. Han er også med på saksmottak og oppsøkende arbeid på rusinstitusjoner og videregående skoler.
- Arbeidet er veldig meningsfullt. Det er også meningsfullt å jobbe med studentene – det er så mange engasjerte og dyktige unge folk. Og det er altså studentene som ofrer desidert mest tid og innsats. Vi som er mentorer yter bare en brøkdel av det de frivillige studentene gjør.
Advokaten sier han håper og tror vi ser en ny generasjon nå som ser annerledes på samfunnet vårt. I tillegg begynner næringslivet å stille krav til sosialt engasjement og samfunnsbidrag, også hos leverandører av juridiske tjenester, mener han.
- Vi ser at de ferske fullmektigene hos oss har et annet sosialt engasjement enn min generasjon og mange av de gode initiativene kommer fra nettopp de ferskeste.
- Det er klart at en jobb som advokat krever mye i hverdagen, og man er i ulike livsfaser, men mange opplever at det er viktig å bidra når man han anledning.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.