Roser effekten av politireformtiltak
Riksadvokat Jørn S. Maurud mener kvaliteten på politiets etterforskning i initialfasen har blitt bedre etter at «Felles straffesaksinntak» ble innført og tatt i bruk i politidistriktene.
Dette går frem av riksadvokatens årlige, skriftlige vurdering av resultatene for politiets straffesaksbehandling.
Rapporteringen tar utgangspunkt i politiets rapport om anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling (STRASAK-rapporten) 2019, men bygger også på statsadvokatenes direkte innrapporteringer til riksadvokaten.
I 2019 ba riksadvokaten de regionale statsadvokatembetene om å ha særlig oppmerksomhet mot politidistriktenes Felles straffesaksinntak.
«Statsadvokatene ble bedt om å kontrollere at straffesaker ikke blir avgjort for raskt dersom det foreligger gode grunner for videre etterforsking, at saker ikke blir nedsubsumert eller henlagt for å tilfredsstille produksjonskrav, at det er klare ansvarsforhold og god saksflyt mv.», skriver riksadvokaten.
Skal sikre lik behandling
Felles straffesaksinntak ble etablert i alle landets politidistrikter i løpet av 2017, som ett av flere tiltak i politireformen for å effektivisere straffesaksbehandlingen.
Felles straffesaksinntak (FSI) skal sikre befolkningen så lik behandling som mulig uavhengig av hvor de utsettes for kriminelle handlinger og sørge for at alle mottatte og avgitte anmeldelser blir riktig prioritert og håndtert i den innledende fasen. Påtaleledelse og politifaglig ledelse i straffesaksinntaket skal styrke kvaliteten i den innledende straffesaksbehandlingen.
«Gledelig og lovende»
Nå, to år etter at tiltaket ble innført, kan riksadvokaten i sin skriftlige rapport hente frem et snev av ros over resultatene.
«Riksadvokatens inntrykk, basert på statsadvokatenes inspeksjoner, er at kvaliteten på etterforskingen i initialfasen gjennomgående har blitt bedre etter at FSl-funksjonen har kommet godt i gang, og at arbeidet som utføres av FSI er en viktig årsak til dette», skriver Maurud i sin sammenfatning.
Han peker imidlertid også på at det fortsatt er et forbedringspotensial.
«Det synes i flere politidistrikter fortsatt å være behov for tilpasninger, ikke minst mht innretning, bemanning og samhandling med øvrige etterforskingsfunksjoner. Men at de fleste politidistriktene nå har relativt velfungerende FSIer er av stor viktighet for straffesaksbehandlingen. Det er gledelig og lovende».
Riksadvokatens kommentar til politiets straffesaksbehandling kan i sin helhet leses her.
Politiet har også lagt ut en video på youtube for å forklare innholdet av tiltaket «Felles straffesaksinntak».
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.