Skal reagere raskt på brudd på koronaforskrifter
Riksadvokaten sender tydelig signal - den som bryter de nye koronaforskriftene får svi økonomisk.
Riksadvokaten vil ha rask straffereaksjon med bøter på 20.000 kroner for karantenebrudd, samt at ilagte forelegg blir gjort offentlig kjent for å få størst mulig effekt. Hensikten er å sende et signal om at den som bryter de nye koronaforskriftene får svi økonomisk.
Riksadvokatens nylig utarbeidede retningslinjer, for håndtering av smittevern-lovbrudd, av 16. mars ble sendt til landets politidistrikter etter at regjeringen iverksatte tiltak og laget nye forskrifter for å hindre spredning av korona-viruset.
Riksadvokat Jørn S. Maurud setter særlig fokus på håndhevelse av brudd på forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendom, samt karanteneregler ved ankomst til Norge etter reiser utenfor Norden.
Politiet har påtalekompetanse
«Det antas at det er brudd på de to sistnevnte forskriftene det særlig kan bli aktuelt å straffeforfølge», skriver Maurud.
Riksadvokaten peker også på at forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser av disse forskriftene straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Noe som gjør at politiet har påtalekompetanse i disse sakene.
«De alt overveiende forhold som skal straffeforfølges vil således avgjøres av politiet. Statsadvokatene må derfor følge opp håndhevingspraksisen», heter det i rundskrivet til politidistriktene og statsadvokatene.
Gis høy prioritet
Retningslinjene er listet opp i åtte punkter, hvor punkt fire lyder slik:
«Saker om brudd å gis høy prioritet. Straffereaksjonene bør komme så hurtig som mulig, samtidig som kravene til kvalitet og rettssikkerhet ivaretas. Politidistriktene må sørge for at eventuelle forelegg bekjentgjøres på en måte som understøtter effekten. Ved slik offentliggjøring må personvern og taushetsplikt iakttas på vanlig måte», heter det blant annet i informasjonen fra riksadvokaten, som kan leses her.
Opphold på fritidseiendommer
I sitt rundskriv til politidistriktene informerer Maurud også om at forbudet mot opphold på fritidseiendommer ennå ikke er trådt i kraft.
Regjeringen opplyste tirsdag at det fortsatt gjøres vurderinger av hvorvidt forbudet vil bli iverksatt eller ikke.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.