Debatt om EØS/NAV-saken: Hvor smeller det neste gang?
– Norsk forvaltning er tillagt mye myndighet, men det er manglende vilje til rettsavklaring.
Det sa Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis ved UiO, da han torsdag debatterte EØS-skandalen – dagen etter at utvalget som gransker EØS-saken leverte sin delutredning til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Utvalget slår fast at EUs trygdeforordning har blitt tolket feil – og det var utgangspunkt for debatten Juristforbundets president Håvard Holm innledet til og ledet.
Interessen var stor, arrangementet måtte flyttes for å få plass til de 130 som hadde møtt opp.
Manglende rettsavklaring
I tillegg Jon Christian Fløysvik Nordrum, deltok Grete Brochmann, sosiolog og leder av Brochmann-utvalget og Eirin Eikefjord, politisk kommentator og jurist.
Hvor smeller det neste gang?, ble det spurt.
Eirin Eikefjord pekte på at det innen utlendingsretten kan være saker der man ser mange av de samme spenningene NAV-saken har vist.
Jon Christian Fløysvik Nordrum trakk fram noen særtrekk ved norsk forvaltning.
– Norsk forvaltning er tillagt mye myndighet, men det er manglende vilje til rettsavklaring. Man kan også spørre om effektivitet går på bekostning av rettssikkerhet. Dessuten har jussen tapt en del når det gjelder å være førende og representert i ledersjiktet.
Av andre steder det kan «smelle» nevnte han blant annet innen digital forvaltning og så til saker i andre land.
– I Danmark har man hatt en skandale angående bruken av teledata. Slikt kan komme her. Og i Nederland har det vært en stor sak om hvordan man har brukt kunstig intelligens for å avdekke potensielt trygdemisbruk. Det kan også komme tilsvarende saker her.
– Det er i Norge utviklet seg til at det gis administrative reaksjoner på lavere nivåer og her kan det også være saker, sa han og advarte mot å stole blindt på forvaltningen.
Velferdsstatens levedyktighet
Når det gjelder EØS-problematikk, sa Grete Brochmann at Brochmann-utvalget fant spenninger mellom de fire friheter i EU og bærekraften til den nasjonale velferdsstaten.
– Det handler om velferdsstatens levedyktighet i en hypermobil tid.
«Trygdeeksport» ble vurdert som et potensielt stort problem for bærekraften.
Hva kan man gjøre? Hva er handlingsrommet?
– Man kan stille sterkere krav til ulike typer aktivitetsplikt og man kan dreie det mer bort fra kontantytelser til tjenester. Alle regjeringer de siste årene har vært opptatt av dette.
Eirin Eikefjord sa at det er legitimt å ville utnytte handlingsrommet – men det må avklares rettslig.
– Det er lov å forsøke å utnytte handlingsrommet, men det må legges til rette for å få en rettslig avklaring. Man har ikke ønsket rettslig avklaring.
– Når det gjelder politisk press, ligger det også en slags politisk bestilling der som embetsverket nok har i bakhodet.
Undervisning
Angående undervisning på fakultetene, sa Jon Christian Fløysvik Nordrum at EØS-rett må sterkere inn.
– Det undervises i det, men det er for lite EØS-rett på fakultetet og det er ikke tilstrekkelig integrert. Det er også en treghet i systemet og det brukes gamle lærebøker.
– Det skal settes ned en gruppe som skal se overordnet på EØS i undervisningen.
Eirin Eikefjord mente at det mangler en automatisk refleks hos norske jurister, der man tenker på EØS i saker.
– Man ser også at det er en uvilje og vegring mot å hente råd.
– Det er en kultur med servilitet som er betenkelig. Det mangler litt på nysgjerrighet og evne til å si ifra, mente Eikefjord.
– Den korrigerende funksjonen jurister skal representere har ikke fungert, sa Grete Brochmann.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.