Malcom Langford - jusprofessor UiO, Ragna Aarli - jusprofessor UiB, Arne Krokan, professor i sosiologi NTNU, og Frederik Waage - førsteemanuensis ved juridisk fakultet på Syddansk Universitet

- Når får vi Nordens første helt automatiserte tingretts­dommer?

«Den digitale dommer» var et av temaene under Ryssdalseminaret. Kan kunstig intelligens erstatte dommerskjønnet?

Tirsdag, 8. oktober 2019 - 6:46

- Når vil vi se Nordens første helt automatiserte tingrettsdommer? I 2030, 2050, 2150 eller aldri? spør professor Malcom Langford ved UiO.

«Den digitale dommer» var et av temaene da Ryssdalseminaret ble arrangert for sjette år på rad mandag.

Seminaret arrangeres av PluriCourts, senter for fremregende forskning ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Domstoladministrasjonen og Domstolkommisjonen, og er rettet mot norske dommere. 

Formålet er å samle dommere, akademikere og andre interesserte for å gi innspill til Kommisjonen på sentrale rettspolitiske spørsmål. 

Da leder for Domstolkommisjonen, Ynge Svendsen, innledet seminaret pekte han på at dagens to temaer – den digitale dommer og alternative tvisteløsningsmetoder – er noe av grunnen til at kommisjonen ble nedsatt, nemlig at samfunnet forandrer seg.

- Hvilken type kunstig intelligens skal vi utvikle og ta i bruk? Skal vi bruke kunstig intelligens som grunnlag for avgjørelser, eller hvis teknologien anses som god nok; vil den ta egne avgjørelser? Skal kunstig eknologi kunne skrive avgjørelser hvor begge parter er enige? spurte han.

- Er det er menneskelig rett å bli dømt av et menneske?

Yngve Svendsen under Ryssdalseminaret i Professorboligen ved UiO mandag.
Yngve Svendsen under Ryssdalseminaret i Professorboligen ved UiO mandag.

Fordeler og ulemper

Langford ved UiO snakket om fire forskjellige varianter eller nivåer av utviklingen - digitisering, digitalisering, semi-automatisering og helautomatisering – og trakk frem eksempler på situasjonen i Norge.

- Digitalisering har både fordeler og ulemper, den kan både bygge og ødelegge tillit, sa Langford, som mener at vi fortsatt har en lang vei å gå på rettsområdet sammenlignet ed en del andre land. 

- I dag kan for eksempel en lagdommer få et tusen sider langt dokument som verken er søkbart eller har innholdsfortegnelse, sa han. 

På sitt eget innledende spørsmål hadde han ikke noe eksakt svar, men mente at i 2150 bør vi i alle fall kunne snakke om en digital dommer. Langford oppfordret til samtale mellom Lovdata og Domstoladministrasjonen om hva slags rettslig system vi skal bygge for fremtiden. Han trakk også frem Forliksrådet som et sted som bør ekperimentere mer med digitalisering. 

- Kanskje 2030

Ragna Aarli, professor ved juridisk fakultet ved UiB og Arne Krokan, professor i sosiologi ved NTNU sitter begge i Domstolskommisjonen og snakket sammen om temaet “kan kunstig intelligens erstattet dommerskjønnet?”. 

Arne Krokan åpnet med å si at han mente svaret på professor Langfords spørsmål godt kunne være 2030.

- Jeg tror ting vil skje raskt når vi først kommer igang, sa han.

Han mente diskusjonen i etterkant av Domstolkommisjonens førtse delrapport viser at det ikke er juristene som er negative til endringer i sektoren. 

- Det er ikke juristene som står i veien, men bakstreverske politikere som ikke vil endre status quo. Vi må redegjøre for hvorfor vi vil ha endringer, sa han. 

Professor Malcom Langford ved juridisk fakultet på UiO
Professor Malcom Langford ved juridisk fakultet på UiO

40.000 dommer

Aarli sa at de gjennom sitt arbeid i kommisjonen har gjort flere utredninger som er interessante, og trakk frem en undersøkelse gjennomført av to forskere ved Økonomisk institutt – førsteamanuensis Manudeep Bhuller og postdoktor Henrik Sigstad.

De fikk ananymiserte versjoner av 40.000 tingrettsdommer fra 2005 til 2017. Alle dommene var avsagt av dommere med minst tre års ansiennitet. 

Et av funnene var store forskjeller i saker der tiltalte ble dømt til ubetinget fengselsstraff. Noen av dommerne avgjorde omtrent 15 prosent av sakene med ubetinget fengsel, mens for andre var prosentandelen på 75. For den typiske dommeren var tallet på 54 prosent. 

- Vi ble ganske overrasket over noen av funnene. Det er et empirisk bevis på at det finnes strenge og snille dommere. Jeg hadde ikke trodd det ville være mulig å finne så store forskjeller, sa Aarli. 

- Får vi flere undersøkelser av denne typen får vi kanskje problemer med tilliten, mente Krokan. 

- Vi må gjøre endringer, og de må komme før om hundre år, sa Aarli. 

En av de som kritiserte undersøkelsen da kommisjonens delrapport kom forrige uke er Elisabeth Wiik, sorenskriver i Søre Sunnmøre tingrett i Volda. Til VG sa hun: 

– I denne analysen har man foretatt statistiske beregninger, der man forutsetter at en kan sammenligne straffesaker. Jeg vil gjerne se at man finner en tingrettsdommer som sier at straffesaker er sammenlignbare. Det er ingen straffesaker som er like.

Under mandagens seminar pekte Aarli på tre former for rettsanvendelsesskjønn - verdivurderinger, kunnskapsvurderinger og konsekvensvurderinger - og mente det er på den sistnevnte kunstig intelligens kan treffe best. 

- Hvor mye skal man utmåle av straff? Så lenge det bare er likhetsformen som utfordrer kan skjønnet også være automatisert uten at det er problematisk. Faktisk kan det gi likere behandling, sa hun. 

Ledige stillinger:

LOGO LO
LO Juridisk
Søknadsfrist: 
17.11.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO PST
PST (Politiets sikkerhetstjeneste)
Søknadsfrist: 
20.11.2019