Nå trer avtale om overlevering av lovbrytere mellom Norge og EU-land i kraft - etter 13 år
- Innen EU har arrestordren vist seg å være et viktig virkemiddel i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet, sier Jøran Kallmyr.
13 år etter at Norge i 2006 inngikk en parallellavtale med EU om overlevering av lovbrytere trer den nå i kraft 1. november.
I en pressemelding sier justisminister Jøran Kallmyr at den nordisk-europeiske arrestordren innebærer et systemskifte for overlevering av lovbrytere, og erstatter utleveringssystemet når det gjelder overlevering mellom medlemsstatene i EU og Norge.
- Innen EU har arrestordren vist seg å være et viktig virkemiddel i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet, sier Kallmyr.
Fra 1. november vil norske statsborgere kunne overleveres til EU-stater så lenge personen ikke utleveres videre til stater utenfor EU. Regjeringen skriver at det i tillegg er fastsatt korte frister for avgjørelse og iverksetting av overleveringer, slik at overlevering vil kunne skje betydelig raskere enn i dag.
- En annen viktig endring er at Justis- og beredskapsdepartementet som hovedregel ikke lenger skal treffe vedtak om overlevering. I stedet avgjør påtalemyndigheten om arrestorden skal etterkommes eller ikke. Forutsetningen er likevel at domstolen har vurdert om vilkårene for overlevering er oppfylt, skriver regjeringen i en pressemelding.
Det var i 2004 at EU innførte European Arrest Warrant, en avtale som gjelder i alle medlemslandene. To år senere inngikk Norge en parallellavtale med EU, som nå trer i kraft fra 1. november.
Til Rett24 sier Anders Brosveet, som sitter i strafferettskomiteen i den pan-europeiske advokatforeningen CCBE, at avtalen “kommer til å stille norske aktører overfor mange nye problemstillinger”.
- Med dette nye regimet vil vi nok i mye større grad få begjæringer fra andre EU-land, og det vil stille norske påtalejurister og forsvarere overfor helt nye problemstillinger. Ikke minst vil vi få behov for et større kontaktnett i andre land, sier Brosveet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.