Politijuristene vil ha eget budsjettkapittel og formell telling av påtalejurister
Mener det vil gi synliggjøring og bedre oversikt over hva det koster å drifte påtalemyndigheten i Norge.
Onsdag var det høring i Justiskomiteen om forslaget til statsbudsjett for 2020. Blant de mange innleggene var blant annet Politijuristene, Domstoladministrasjonen, Dommerforeningen, Politiets Fellesforbund, JURK og Jussbuss.
– Vår misjon med innspillet til denne høringen er å gi et tydelig signal til dere om den alarmerende situasjonen påtalemyndigheten i politiet er i, og den manglende kontrollen politiet, riksadvokaten og dere folkevalgte politikere har over påtalemyndigheten, vår kontrollfunksjon og hvilken ressurssituasjon vi er i, sa Are Skjold-Frykholm, leder for Politijuristene under høringen.
I sitt høringsnotat skriver Politijuristene at de i første omgang ønsker sitt eget budsjettkapittel under politibudsjettet som viser bevilgede midler, kostnader og forbruk.
– Et minstemål av politisk kontroll med denne myndigheten må være et eget budsjett for påtalemyndigheten i politiet, heter det i notatet.
Politijuristene mener dette vil gi politikerne synliggjøring og økt grad av kontroll og oversikt over hva det koster å drifte påtalemyndigheten i Norge.
– Hvis vi vet hva påtalemyndigheten faktisk koster å drifte, kan man mye enklere styre budsjettet opp og ned i forhold til hvor mye man ønsker å tilføre av midler for å redusere straffesaksrestansene i Norge uten å risikere at pengene blir brukt til noe annet enn det de var ment for, mener Politijuristene.
Vil ha bedre kontroll
Skjold-Frykholm beskriver påtalemyndigheten i politiet som “samfunnets sikkerhetsventil” som skal sørge for at politiet ikke misbruker den maktposisjonen de har.
– Jeg skjønner ikke at dere som politikere tør å ha en situasjon der kontrollfunksjonen til politiet styres av politiet selv, og de ikke selv har kontroll over denne. Vi ber politikerne nå sørge for at påtalemyndigheten i politiet skilles ut som et eget budkapittel, så dere til enhver tid vet hvilke ressurser påtalemyndigheten sitter på, hvilke ressurser dere tilfører og at de faktisk brukes til påtalemyndigheten, sier han.
Han trakk videre frem at det i dag eksisterer ulike tall på antall påtalejurister i Norge - avhengig av når og hvem man spør. Han beskriver det som alarmerende. Politijuristene ønsker en formell telling av juristene.
– POD sier det er 750 påtalejurister og Riksadvokaten sier det er 650. Hva er riktig? spør Skjold-Frykholm.
Politijuristene skriver også i sitt høringsnotat at de mener 120 millioner i ombudsjettering i politibudsjettet til påtalemyndigheten i politiet, innenfor budsjettet på 13 mrd, ville gitt tilnærmet null i straffesaksrestanser.
“Vi kan beregne dette tallet mer eksakt om ønskelig, men det er langt under en promille av omdisponeringer som må til” skriver Politijuristene.
Under onsdagens høring uttalte Skjold-Frykholm at de mener det skal lite til for å få bukt med straffesaksrestansene.
– Ingen skal måtte vente flere år på å få avgjort straffesaken sin, sa han.
Situasjonen i domstolene
Under sitt innspill til justiskomiteen kommenterte Sven Marius Urke, direktør for Domstolsadministrasjonen, at dette var hans sjette budsjetthøring og den siste i dette åremålet.
– Jeg hadde håpet jeg kunne komme og si “Hallelujah, for et budsjett!”, men igjen så er vi skuffet, sa han.
Han trakk frem de såkalte ABE-kuttene som noe som han mener vil ramme domstolene tungt.
– Vi har nå et samlet akkumulert kutt som utgjør 77 millioner kroner. Hvis vi regner det om til årsverk er det avhengig av om vi regner i dommerårsverk eller saksbehandlerårsverk, men det blir ganske mange årsverk, sa han til komiteen.
Les også: - Smertegrensen for Norges domstoler er for lengst passert
Urke trakk speseilt frem kuttene for Høyesterett.
– Vi har en Høyesterett som er utrolig effektiv, som driver godt og som er spydspissen i domstolen og den dømmende makt. Jeg tenker at hvis komiteen kunne finne en måte å ta bort dette 0,6 millionkuttet til Høyesterett for 2020, så ville det vært en veldig bra gest, sa han.
Også Kirsten Bleskestad, nestleder i Dommerforeningen, trakk frem ABE-reformen og mener den fører til nedbemanning.
– Vi er langt mer sårbare enn vi skulle ønske vi var, og vi synes dette er veldig smertefullt, sa hun.
Rettshjelpstiltakene
Også representanter for rettshjelpstiltakene Jussbuss og JURK kom under onsdagens høring med sine innspill til budsjettforslaget. Både Ida Tønnessen, som er daglig leder i Jussbuss, og Frøydis Patursson som er daglig leder i JURK, var kritiske til at bevilgningene til rettshjelpstiltakene ikke lenger skal være øremerket.
– Vi er kritiske til konkurranseutsetting av rettshjelpstiltak. De ulike organisasjonene dekker ulike behov og er ikke nødvendigvis egnet til å konkurrere mot hverandre, sa Tønnessen.
Patursson sa hun fryktet de bare ville måles på det som er lettest å måle, og at omleggingen nesten utelukkende vil fokusere på billigst mulig rettshjelp i enkelttilfeller.
– Vi mener det er politiske valg hvilke tiltak det gis støtte til. Det handler om hvilke grupper organisasjonene ivaretar, hvilke rettsområdet vi gir hjelp på, hvilke metoder vi bruker og hvordan vi er organisert, sa hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.