Jurister over 50 ønsker kompetansepåfyll
Undersøkelse viser at seniorer ønsker kompetansepåfyll. Men mange savner bedre tilrettelegging.
En ny rapport, laget av NIFU på oppdrag fra Akademikerne og Senter for seniorpolitikk, tar for seg kompetanse hos arbeidstakere over 50 år. Respondentene er blant annet medlemmer av Juristforbundet.
Undersøkelsen viser at eldre arbeidstakere ønsker kompetansepåfyll, men mange opplever at det ikke er tid til dette i en travel arbeidshverdag.
– Her må arbeidsgivere som er opptatt av de ansattes kompetanse våkne. Gi seniorene mer tid og rom til videreutdanning slik at de holder seg oppdaterte og relevante i arbeidslivet. Norge skal gjennom store omstillinger og vi skal fortsette i jobb lenger, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien, i en pressemelding.
– Den eldre arbeidsstyrken blir en enda større gruppe som må få mulighet til å utvikle seg i tråd med det arbeidslivet krever.
Mangler planer
I rapporten sier to av tre ansatte at deres arbeidsplass mangler planer for kompetanseutvikling, eller at de ikke kjenner til om det finnes slike planer.
Under 40 prosent av de spurte mener arbeidsgiver tilrettelegger godt for kompetanseheving.
Det mest brukte kompetansehevingstiltaket er eksterne kurs, men bare 56 prosent av arbeidsplassene tilbyr dette, ifølge Akademikernes undersøkelse.
JUS
Juristenes Utdanningssenter (JUS) er juristenes og advokatenes egen organisasjon for etterutdanning og juridisk kompetanseutvikling.
Elleve til tolv tusen jurister benytter seg av tilbudene hvert år, og rundt halvparten er innom mer enn en gang i året.
JUS-direktør Torbjørn Buer beskriver juristene som en vitebegjærlig gruppe og sier at det også gjelder for seniorene.
Den største gruppen som benytter seg av deres kus og etterutdanningstilbud er i alderen 45 år til 54 år. Gruppen utgjør 30 prosent.
Aldersgruppen 55 år til 65 år utgjør rundt 20 prosent og de over 65 år utgjør 7 prosent, forteller han.
– Det er en god andel seniorer benytter seg av fagtilbudene våre og det er interesse for kompetansepåfyll også hos dem, sier Buer.
Bruker digitale læringstilbud
I Akademikernes undersøkelse trekkes det fram at det må legges til rette for seniorer.
– Når vi ser på for eksempel digitale læringstilbud, kunne man jo tenke seg at det ble mest benyttet av de yngre. Men her ser vi at den største gruppen som bruker det er mellom 45 og 54 år, sier Buer.
– Det totale bildet viser at seniorene ønsker kompetansepåfyll og faglig oppdatering. Men Akademikernes undersøkelse gjenspeiler kanskje den gruppen som ikke bruker våre og andres fagtilbud i særlig grad.
– Jussen er et dynamisk fag som krever at man opprettholder kompetansen sin. Det er like relevant for alle jurister uansett alder, sier JUS-direktøren.
– Kortsiktig oppfatning
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sa i sommer til Juristen at det i offentlig sektor trengs langt mer forståelse for verdien av etter- og videreutdanning.
– Statlige arbeidsgivere ser i alt for stor grad på etter- og videreutdanning som en byrde. Altfor mange har en kortsiktig oppfatning om at etter- og videreutdanning primært betyr fravær eller bortfall av produksjon, sa Bromander.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.