Digitalisering i offentlig sektor: – Må også satses på kompetanse
Juristene i staten ønsker at digitaliseringsministeren inviterer Juristforbundet med i arbeidet for å utvikle fremtidens digitale offentlige sektor.
I juni la regjeringen frem Norges nye digitaliseringsstrategi for offentlig sektor.
– Digitalisering skal bidra til en mer effektiv offentlig sektor, mer verdiskaping i næringslivet og ikke minst en enklere hverdag for folk flest, sa digitaliseringsminister Nikolai Astrup i den forbindelse.
Utviklingen av et digitaliseringsvennlig regelverk er en viktig del av strategien. Det handler blant annet om å legge til rette for å dele mer data og at regelverket er klart og forståelig, med harmoniserte begreper og uten for mange skjønnsbestemmelser.
I strategien heter det også at:
«Regelverket bør også legge til rette for hel og delvis automatisert saksbehandling og formålstjenlig bruk av kunstig intelligens, samt digital transformasjon».
Det er et mål at regelverket må åpne for mer deling av data og hel eller delvis automatisering av saksgang og saksbehandling.
«Samtidig skal regelverket ivareta personvern, rettssikkerhetsprinsipper og andre krav til forsvarlighet», heter det i strategien.
Digitalisering var også et tema under Lovkonferansen på UiO i begynnelsen av juni. Her fortalte blant andre NAV om satsingen på digitalisering.
Kunnskapsdirektør i NAV, Yngve Åsholt, var i en paneldiskusjon klar på at juristene ikke kan vente med å ta bedre grep om digitaliseringen og konsekvenser av ny teknologi.
Sette retning
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, ser også nødvendigheten av at juristene involveres sterkere i den digitale transformasjonen som skjer i offentlig sektor.
– Dette er fremtiden uansett om vi er positive eller negative. Da er det viktigste at Juristforbundet involverer seg og setter retning, sier han.
Det handler blant annet om at den juridiske kompetanse, og ikke bare den teknologiske, må sitte i førersetet når lover og saksbehandling digitaliseres.
– Vi jurister må sørge for at vi er beredt til å både lede og bidra i dette arbeidet. Også er det et ansvar for oss alle at samspill mellom ulike kompetanser fungerer best mulig. Det er helt avgjørende for at dette skal bli bra.
Utvikling av et digitaliseringsvennlig regelverk kan komme i konflikt med skjønnsbestemmelser.
– Jeg er enig i en strategi hvor man skal unngå unødvendig skjønnsbestemmelser. Det er viktig at loven er lik for alle og at like tilfeller behandles likt. Det sitter i ryggmargen hos oss jurister. Men så er også skjønnsutøvelse en svært viktig del av jussen og den juridiske forvaltning. Dette er også en av de vanskeligste vurderingene. Her er det svært viktig at vi har levende, tenkende jurister til å foreta vurderingene, sier Bromander.
Han utfordrer digitaliseringsministeren til å involvere fagmiljøene, og ikke minst Juristforbundet.
– Vi er en stor og bred organisasjon med spennvidde over mange juridisk fagmiljøer. Det burde være selvsagt at Juristforbundet ble invitert med og involvert i arbeidet om hvordan vi best kan utvikle den delen av fremtidens offentlige sektor som berører jus og juridiske problemstillinger.
Digitalisering og kompetanse
Under Juristforbundets tillitsvalgtkonferanse i Larvik denne våren var temaet «morgendagens arbeidsmarked». Tor Egil Viblemo, sjefsanalytiker i Oxford Research og leder av Juristforbundet – Privat, snakket der om utviklingstrekk i arbeidsmarkedet for jurister.
Han advarte mot arroganse i møte med ny teknologi, nye krav og nye måter å jobbe på. Viblemo påpekte også at juristveksten forsetter i advokatmarkedet og mente man kan stille spørsmål ved om ikke også juristene i offentlig sektor har potensiale til å ta et større rom.
– Tor Egil Viblemo har helt rett når han advarer mot arroganse og påpeker at en åpen tilnærming er helt nødvendig. Også hos oss jurister, sier Bromander.
– Jeg er også helt enig i at juristene i offentlig sektor har potensiale til å ta og få større rom.
At det er vekst i advokatbransjen synes han er naturlig.
– Vi lever i et stadig mer komplekst samfunn, hvor mer og mer lovreguleres. Å manøvrere i dette krever ofte advokatbistand. Men det burde like selvfølgelig gi grunnlag for en markant satsning på juridisk kompetanse i offentlig forvaltning. Fravær av nødvendig juridisk kompetanse gjør at offentlige sektor i for stor grad produserer gale avgjørelser, eller at det er et potensial for gale avgjørelser, som gjør at det er naturlig å benytte seg av advokathjelp.
Han mener digitaliseringsstrategi må ses i sammenheng med satsing på kompetanse.
– Jeg vil advare mot å se på digitalisering isolert. En satsning på digitalisering må komme samtidig med en satsning på kompetanse. Digitalisering uten en kompetansesatsing blir fort kun en forenkling av offentlig sektor.
– Forenkling er veldig bra, men forenkling som står helt alene står veldig ofte i fare for å bli en forsimpling, sier Bromander.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.