AI og «Big Data»:- Uheldig at kunnskap med så stor etterspørsel mangler hos studentene
Over 70 prosent av jusstudentene tror enklere juridisk rådgivning vil bli mat for kunstig intelligens, men bare 17 prosent mener de selv har god kunnskap om temaet.
Legal tech og digitalisering er ord som brukes og diskuteres ofte om dagen, men hvor god kunnskap mener egentlig jurister selv at de har om temaet?
I en undersøkelse gjennomført av Zynk på vegne av Juristforbundet svarte 2256 medlemmer på spørsmål om teknologi og juristprofesjonen.
Til tross for at det brukes en god del roboter, automatisering og mange vurderer å begynne og bruke kunstig intelligens, kan det virke som juristene ikke har spesielt god tro på egne teknologikunnskaper.
På spørsmål om hvordan de vil vurdere egen kunnskap om «kunstig intelligens, maskinlæring, stordata og andre former for ny datateknologi» svarer kun i underkant av ti prosent at de har god kunnskap.
36 prosent svarer at de har noe kunnskap, mens over halvparten mener de har ingen (13 prosent) eller begrenset kunnskap (39 prosent).
Studentene skiller seg ut
Blant de unge håpefulle jusstudentene er tallet som mener de har god kunnskap noe høyere, men likevel bare på 17 prosent.
- Det er uheldig at denne kunnskapen som det er stor etterspørsel på, mangler hos studentene. Disse emnene må i større grad inn på fakultetene, sier Sofie Rosvoll, leder for Juristforbundet Student.
- Det bør være en rød tråd mellom hva vi lærer på universitetene og kompetansen arbeidsmarkedet etterspør . Samtidig er dette et felt i stadig utvikling, og det har frem til nå vært vanskelig for universitetene å lære oss noe spesifikt om AI og juss, mener hun.
Rosvoll mener likevel situasjonen er «på bedringens vei», og synes universitetene i stor grad gjør det de kan for å gjøre studentene relevante og oppdaterte også på teknologi.
- Juridisk rådgivning med AI
I undersøkelsen svarer 71 prosent av studentene at de tror enklere juridisk rådgivning vil bli mat for kunstig intelligens i femtiden.
Les om Huseiernes Landsforbund som i fjor høst lanserte landets første juridiske chatbot
72 prosent mener det samme om administrative/merkantile oppgaver og 62 prosent om saksbehandling. Kun 3,8 prosent mener domsavgjørelser vil avgjøres ved hjelp av kunstig intelligens.
Rosvoll i Juristforbundet understreker at hun ikke tror det mangler på teknologikunnskaper hos jusstudentene, men at få kan mye om kunstig intelligens, maskinlæring og stordata.
- Dagens studenter er jo oppvokst i en digital verden, og jeg håper og tror at de er mindre redd for ny teknologi og lærer raskt, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.